«Skram skole, Måløybyen og fremtiden: Jeg ønsker alle et miljømessig rett valg med skolen og hele skoletunet»

Denne kronikken om Skram skole er skrevet av Terje Sølvberg, Måløy.  Foto: privat

Meninger

Denne kronikken om Skram skole er skrevet av Terje Sølvberg, Måløy.

Skram skole, Måløybyen og fremtiden

I den senere tid har vi blitt gjort kjent med gjennom Fjordenes Tidene, at politikerne i Kinn kommune vil gi Skram skole i Måløy nødvendige midler til å gjøre skolen bedre og triveligere både utvendig og innvendig. Dette er gledelig og viktig, og må få høy prioritet siden skolen er en stor arbeidsplass og læringsplass for alle som vokser opp i Måløybyen. I mange år har vi som er opptatt av Måløybyen sin historie, vekst og utvikling erfart og sett, at skal vårt omfattende og gode næringsliv få tilgang på utdanna og dyktige arbeidstakere som ofte er i etableringsfasen, er tilgangen på boliger/boligtomter og de unge sine oppvekst tilbud med bla. barnehagetilbud, skoletilbud og andre fritidstilbud – svært viktig i valget av stedet og kommunen de vil slå seg ned. Det er viktig at kommunen, næringslivet og lag og organisasjoner samarbeider tett mot samme mål. Derfor er det gledelig og fremtidig vekst som ligger i det vedtaket som Kinn kommune har gjort med å tilføre økonomiske midler til Skram skole for å gjøre den bedre, oppdatert og innvendig moderne.

Skram skole i Måløy, bygd 1920.   Foto: Fjordenes Tidende akriv

Kinn kommune har i forbindelse med investeringer i Skram skole, valgt et brett sammensatt utvalg som skal vurdere skolen og skoletunet som har vokst frem med tilstøtende skolebygninger. Jeg håper de vurderer seriøst et besøk på Skram skole for å se med egne øyne, hvor stort og kraftig skolebygget er, og hvilke store økonomiske verdier som ligger i bygget samt rike og gode muligheter den bærer i seg til å bli en praktfull og høyreist Skram skole for vår kjære Måløy by og barna som vokser opp her – inn i fremtiden.

Det hører med til den gode og prektige Skram skole sin lange historie, at vedlikeholdet både utvendig og innvendig, har fått lite eller ingen vedlikeholdsmidler, de seneste årene. Etter det som har kommet frem i vår lokalavis, har skolen fått penger til å utbedre akutte lekkasjer, på mellombygget, og ventilasjonsproblemer o.l.. Etter opplysninger jeg har fått, fra sikre kilder, har ikke skolen fått utvendig maling på 22 år. Dette bærer skolen veldig preg av, særlig på nedsiden (drevsiden) mot Gate 3.

Jeg har den tiltro til utvalget at de ser, at det festantrekket skolen var ikledd tidligere, både i det ytre og indre, både er blitt slitt, falmet og umoderne. Men den rosen skal Skram skole ha, at den har stått rakrygget og oppreist og tatt imot sine elever i Måløy – både i storm og orkan og piskende regnvær, mye takket være den kraftige konstruksjonen av skolen og det kraftige og høyreiste taket som skolen har hatt, og som lenser unna både mye vann og sterk vind som vi har mye av i Måløybyen. Alle i Måløy vet at de flinke lærerne og rektor ved skolen, har vært frustrerte, men tålmodige, selv om politikerne i gamle Vågsøy kommune, ikke kom med konkrete løfter og planer for bygget. Nå er det bestemt at skolen skal flytte over i modulskolen på fastlandet for maks tre år, mens man gjør arbeidene med skolen. Det er et håp alle i Måløybyen har, at rektor med lærere og elever kan vende tilbake til en Skram skole i nye takter og nye drakter for en positiv fremtid.

Historisk tilbakeblikk

Skram skole har i over 100 år vært en viktig skole, opplæringssted og møteplass for barn og unge i Måløy. Barn som ble født 1913 i Måløy og årene etter begynte på den nye, store og fine Skram skole som stod ferdig til bruk i 1920. Skolen ble plassert etter det nye reguleringskartet som landskapsarkitekt Nicolai Schumann Olsen fra Bergen hadde laget i 1919 etter oppdrag fra Sør–Vågsøy Bygningskommune ved ordfører Hans Søreide.

Måløy 

Plassen til Skram skole lå på en høyde midt på stedet, omgitt av grønne enger og høyt oppe over tettbebyggelsen langs veien som i dag er Gate 1. På mange måter ble den store skolen et vitnemål for den optimismen og vekstambisjoner som hersket i Måløy disse årene før, under og etter 1. verdenskrig. Måløy hadde allerede tidligere bygget to mindre skoler. Den første skolen ble bygget i 1881 på gården til Hans Kvalheim. Hans var den første læreren i Måløy og «Skule-Hans» som folk sa den gangen hadde med tilskudd fra Selje kommune som Måløy hørte til frem til kommunedelingen i 1910 – bygget et kombinert bolighus og skolestue. Huset som i 2021 er 140 år gammelt, er restaurert står fortsatt, og eies av Åse Skjølberg.

Måløy  Foto: privat

Veksten i Måløy førte til at et større skolehus ble bygget i Måløy 1897. Denne skolen ble brukt frem til den nye Skram skole ble tatt i bruk. Det siste som den gamle skolen i Måløy, fra 1897, ble brukt til var å være skolehus for Måløy realskole, frem til den nye Vågsøy ungdomsskole stod ferdig i 1965. Det historiske bakteppet som førte til at Skram skole ble bygget, var at etter Sør-Vågsøy kommune ble egen kommune, utløste dette en stor utvikling og bygging i Måløy. Mange ivrige og dyktige personer kom til Måløy.

I dette innlegget i Fjordenes Tidende, vil jeg stoppe opp med noen personer som i disse travle vekstårene fikk stor betydning for Måløy. Hans Søreide som kom fra Solund, fant sammen med Anton Lien som kom fra Eidså. De bygget i 1910 opp hermetikkfabrikken Moldøen Canning. Like etter fant Hans Søreide sammen med Audun Lem som var kommet til Måløy for å arbeide med sin onkel Ulf Lem, som drev en stor og allsidig virksomhet. Andreas Osmundsvaag drev også en meget stor fiskeribedrift med fiskebåter og tilvirkning.

Hans Søreide og Audun Lem bygget 1910/11 opp den store hermetikkfabrikken Firda som lå der Måløy Torg ligger i dag. All denne nye virksomheten med store fabrikker, krevde mange arbeidere. Derfor gikk Hans Søreide og fabrikkene sammen, og bygget en stor arbeiderheim for hermetikkarbeidere. Bygget som er en diger trebygning, er kraftig ombygget og er i dag Torget Hotell. Sør-Vågsøy kommune opprettet Sør-Vågsøy Bygningskommune i 1917 for å styre den store byggeaktiviteten i Måløy, og Hans Søreide ble den første ordføreren. Det første den driftige Hans gjorde etter at han ble ordfører i bygningskommune, var å bygge demninger oppe ved Skramsvatnet. Det skulle både forsyne Måløy med drikkevann, og vann til en liten kraftstasjon som han fikk bygget nede ved sjøen og en turbin på 145kwt.

Dette ble det kommunale elektrisitetsverket. I dag holder Kraftstasjonen restaurant til i Kraftstasjonen sine lokalene. Etter den store bybrannen i Bergen i 1915 – da 380 bygninger brann ned, hentet Hans Søreide til Måløy en dyktig arkitekt Anton Reimers Meyer som hadde vært engasjert i byggevirksomhetene etter bybrannen. Arkitekten fikk i oppdrag å tegne Skram skole som en stor og fremtidsrettet skole, tilpasset de vekstambisjonene som Hans Søreide var primusmotor for i Måløy. Den store og mektige skolen som kom opp, hadde åtte klasserom og sløydrom i kjelleren, og rommet også folkebad med badstu.

I toppetasjen var det tre leiligheter for ansatte ved skolen. Måløy Realskole flyttet også inn på den nye skolen. I 1942 okkuperte over 100 tyske marinesoldater sammen med flere norske utkommanderte ungdommer fra Bergen Skram skole. Kåre Vabø som kom fra Bergen bodde på skolen disse årene. De tyske marinesoldatene, ble brukt når de tyske eskorteskipene som fulgte de tyske konvoiene, kom til Måløy havn og skiftet ut mannskapene, siden mannskapene måtte være på vakt både dag og natt når skipene seilte. Tyskerne bygget også en stor bunker ved siden og ovenfor skoleplassen. Den ble fjernet da skolen fikk gymsal der bunkeren lå.

Så Skram skole har også sin krigshistorie, som også vises oppe på loftet hvor der fortsatt står fangeceller igjen fra krigens dager. Etter krigen da de store årskullene som var født, 1946,1947 og 1948, gjorde sine inntog på skolen årene 1953,1954 og 1955, ble skolen fylt opp av ungdommer fra Måløy. Det ble doble klasser på alle trinn. Jeg begynte på Skram skole i 1953, og det året ble det to store førsteklasser.

Det var en stor opplevelse å gå inn i skolen de første dagene. Alt var så stort mot hjemme. Gangene og trappene var brede og takhøyden var stor, så jeg følte meg liten, men etter som dagene gikk, var det som en ny verden åpnet seg. Du fikk nye venner som bodde langt nord på Gotteberg og oppe på Norane. De sør i Måløy hadde jeg truffet tidligere så alt gikk seg til. De sju årene på Skram skole, var noen kjekke og aktive år. Vi ble invitert til å bli Ulvunger og fikk gule skjerf og små grønne luer og mange ble med. Det var to eldre speidergutter, Roar Lødøen og Olav Sølvberg, som ledet troppen. Det året vi var med, var en opptakt til å bli speider. Jentene fikk begynne som blåmeiser før de ble speidere. Knut Vada som var en av lærerne på skolen, var speiderleder i Måløy.

Måløy speidertropp 1932 foran f.v. Sam Skår, Alf Hafsås, Asbjørn Flataker, Olav Føleide, Emil Madsen, Magne Tennebø, Arthur Sandvik, Karl Skram, Svein Kvalheim, Jon Dybedal, Ingolf Myhre, Sverre Indrevær og Bjarne Christiansen, andre rekke f.v. Leif Bøe, Egil Berentzen, Nils Holvik, Gunnar Steenslid, Roger Sumstad, speiderleder Sværre Sæbø, Sigmund Kvalheim, Birger Sumstad, Sverre Berge, Erling Seljeseth og Kjell Kvalheim, tredje rekke f.v. Kåre Holvik, Eilef Karlsen, Oskar Åre, Thorleif Eksund, Asker Tennebø, Jon Saltkjel, Frank Abel Nygård, Hans Årdal, Evert Bestorp, John Furnes, Per Bøe og Arthur Kvalheim Billedeier: Henny Kvalheim (Elin Hammersvik)  Foto: privat

Jeg husker det var en høytidelig dag, da vi avla speiderløftet i Sør-Vågsøy kirke og avsluttet med å love å være alltid beredt mens vi gjorde speiderhilsen. Speidertiden ble avsluttet med at vi reiste på speiderleir til Sogndal. En full buss fra Måløy. Det ble noen kjekke dager med leirbål om kveldene der vi sang. Bålet brenner, bålet brenner,, slutt kretsen om flammen, vi hygger oss sammen for alle er venner.

Dagene på skolen gikk fort og i friminuttene var det fotballkamp. På fine dager brukte vi speiderknivene og kasta på land, dette foregikk på marka nordafor skoleplassen. På regntunge dager pakket vi oss sammen i skuret mellom inngangene til skolen og her gikk det i sangleiker der både jenter og gutter var med. Tyven tyven skal du hete, Slå på ringen, slå på ringen, slå på hvem du vil, Ta den ring å la den vandre. og Bro bro brille. Jeg synes jeg hører den sterke og glade sangen ennå.

Guttemusikken i Måløy: 17. mai i Måløy, trolig 1960 eller 1961, Gate 2, tog, Guttemusikken fra Skram skole. Ove P. Berg, Arve Osmundsvåg, Finn Melsether, Geir Olav Lillebø, Rolf Pettter Vetvik, Terje Sølvberg (tromme), Svein Sætren, Helge Blålid og Jan Steinar Nordbø mfl..  Foto: privat

Vi var også ofte på fjellturer til Gamlesetra og Sundeskogen siden vi ikke hadde gymsal den tida. Det største som jeg var med på denne tida var da Skram skoles musikkorps, ble stiftet i 1957. Vaktmester Fredrik Melsæter, var dirigent. Vi øvde på skolen, og både gutter og jenter var med i korpset. Etter mye øving, tok Melsæter oss med på musikkstevne til hans barndoms by, Ålesund. Vi overnattet på Nørvøy skole og hadde det veldig kjekt. Korpset var det første skolekorpset i Nordfjord, så her var ingen musikkstevner de årene. Korpset som etter hvert fikk fine uniformer, talte på det meste 65 musikanter da vi fikk reise på landsstevne for skolekorps i Bergen. På stevnet var der 6.000 musikanter og dette ble en stor opplevelse.

Korpset ble Skram skole sin største stolthet når skolens elever 17. mai spilte gjennom hele dagen med skolens fine fane med bilde av Kunnskapens tre i front. Mange av oss som var med, gikk over i Måløy musikklag. At vi i skolens sammenheng fikk være med på så mye, skapte et livslangt samhold og en tilhørighet som alltid vil være sterk. Jeg vil takke ledere som ofret tid på oss og gav oss fine og lærerike opplevelser i ei aktiv og viktig ungdomstid.

Skram Skoles Musikkorps. Dirigent Fredrik Melsether bak, 1960, starta i 1957.  Foto: H. Holmøy

Jeg håper at utvalget som legger frem et forslag om Skram skole til politikerne går for å modernisere skolen og tilstøtende bygninger i skoletunet på Skram som har en rik og viktig historie. En må også ta hensyn til bomiljøet som gjennom mange år har vokst i alle retninger, og tett inn på skoletunet, og har forholdt seg til dette viktige skoletunet for barn og unge i Måløy.

Skram Skoles musikkorps. Bildet er fra oppstilling på skoleplassen ,17. mai 1959. Bildeeier Bjørn Lødøen.   Foto: privat

Der er mange firma i Norge som reklamerer med at de har kunnskap som skal til for gi eldre bygg en moderne teknisk stander – samtidig som en tar vare på bygget sin historie og arkitektur. I Måløy er der mange firma som har renovert eldre store bygg og gjort de moderne og fine samtidig som de har tatt vare på historien og arkitekturen. Skulle politikern,e som til sist skal avgjøre dette viktige valget, mangle innsikt og kunnskap om det som er moderne i dag, nemlig å ta vare på verdier og renovering – bør kommunestyret avsette tid til å gå en runde fra Verlo AS i nord til Selstadgården og Fjord Shipping i sør.

Jeg ønsker alle et miljømessig rett valg med Skram skole og hele skoletunet.

Klasse 6B i 1959: Klassen hadde eget orkester. Fra venstre ser vi : Arve Osmundsvåg, Gunnar Kvalheim, Jan Reidar Humborstad, Terje Sølvberg, Svein Færestrand, Alf Stokkenes og Bjørn Lødøen. Bildeeier Bjørn Lødøen.   Foto: privat