«Vi har lenge ropt at studentene må tas på alvor. Nå viser undersøkelser at mange studenter sliter med psykiske plager»

Dette leserinnlegget er skrevet av Caroline Erviksæter, masterstudent og leder i Forskerforbundets Studentutvalg.   Foto: Privat

Meninger

Dette leserinnlegget er skrevet av Caroline Erviksæter, masterstudent og leder i Forskerforbundets Studentutvalg.

Studenter

I mars kom svar på SHoT-undersøkelsen som besvarer hvordan studentene hatt det under pandemien.

For studentene så er ikke svaret overraskende. Vi har lenge ropt om at studentene må tas på alvor. Resultatet viste at mange studenter sliter med psykiske plager.

At det skulle komme var heller ikke noen overrasking, stengte campus, utestengt fra sosiale sammenheng, reiser frem og tilbake på grunn av for sene og endrede beslutninger om tilgang til campus og skole.

Økonomi som påvirkes av økt reising, hybelleie og redusert tilgang til jobber.

Økt lån fra lånekassen er ikke løsningen og ikke tilgengelig for alle, de som gikk på «null kontrakt» ble uten jobber på dagen, men har ikke rett til det ekstra lånet. Og er et lån løsningen for studenter?

Kan vi se en sammenheng mellom de ytre faktorene og at studenter sliter? Ja visst, kan vi det!

En hverdag som jeg som student kjenner, er savnet etter et sosialt og akademisk kontaktnett. Det er ensomhet og alenetid med zoomforelesinger og oppgaveskriving. Ikke noen å drøfte fag eller hverdagslige ting med. Og som utenlandsstudent faller mine ferdigheter i det norske språket raskt bort.

Jo, vi ser effekten av koronapandemien i dag. Men hva skjer med dem som er studenter i dag om 3-4 år.

En trygg hverdag for studenter påvirker også psyken positivt.

Ikke noen kan skylde på en pandemi, men vi kan gjøre noe godt når situasjonen er slik.

Politikere og samfunn må se studentene og ta vare på dem. Det er ikke bare penger som må til, men også et godt hjelpetilbud og campus må være tilgengelig.