«Stad skipstunnel må ikke bare bli et hull gjennom Mannseidet»

Dette leserinnlegget er skrevet av Olaf Hjelmeland.  Foto: Snøhetta

Meninger

Dette leserinnlegget er skrevet av Olaf Hjelmeland.

Vi kjører alle i tunnel med fokus på å holde retningen og speide etter lyset som gir løfte om at en snart er ute igjen. Ferdsel gjennom tunnel er aldri noen stor opplevelse. Annerledes blir det med båt gjennom fjell. Det er mange kanaler i verden, men ingen har tak over. Derfor kan tunnelen bli en attraksjon som reisende vil oppleve selv om direktøren for Hurtigruten sier at de ikke vil ta den i bruk. Han selger opplevelser og bør lytte til kundene. De har ikke lenger monopol på «verdens fagreste sjøreise».

Tunnelen vil gi ringvirkninger, men det bør være visjoner om hva det kan bli etter at anleggsarbeidere er reist og de siste steinmasser plassert. Handling starter alltid med en ide. På sikt vil dette hullet gjennom fjellet gi et nasjonalt grønt avtrykk. Det blir mulig å frakte norsk laks og andre produkter på en bærekraftig måte til Europa. Havet utenfor Stad har vært en usikkerhet for å bruke riksvei 1. Hundrevis lastebiler kan bli borte fra norske veier. Redere, skipsdesignere og verft vil vurdere muligheten som tunnelen legger til rette for. Dette vil komme av seg selv, men verdiskapning lokalt blir det ikke mye av hvis en ikke aktivt er på banen.

Uten å nevne navn så har lokale personer stått på overfor regjeringer av skiftende farge for å få realisert tunnelen. Det har gitt resultat og mange fortjener ros. Av hensyn til det lokal engasjement som nå blir et nasjonalt transportøkonomisk løft bør en tenke på tida etter anleggsperioden for at noe blir igjen lokalt til næringsliv og turisme.

Det som får meg til å skrive om hva som kan ligge i løft for regionen er en sak som forberedes på Kråkøya i Nærøysund kommune. Hvert år passerer 35.000 fartøyer få meter fra Kråkøya kysthavn ifølge Nord-Trøndelag havn. De vil ta del av alle pengene som seiler forbi. Kysthavna planlegger et vannhull for hydrogen fartøyer. Hydrogen kommer og vil være en grønn satsing som ikke gir rekkevidde angst og 0 utslipp. I slike fartøy er det være hydrogentank, brenselselle, batterier og elektromotor. Det designes nå fartøy for næring og fritid beregnet for hydrogen. Det er støtteordninger i EU systemet / Enova / Innovasjon Norge for å satse grønt. Regner med at ansvarlige bruker disse ordningene. Hydrogen i båter må ikke forveksles med ren elektrisk fremdrift eller hybridløsning som bruker fossilt brennstoff. Disse har fått god EU støtte med sin grønne profilering, men lønnsom anvendelse er langt fram før redere og menigmann velger disse løsninger. Alle grønne båter anvender batteri. Ren elektrisk fremdrift gir svære batteripakker og lang ladetid, Hybrid med fossilt/elektro litt mindre batteri og hydrogen enda mindre behov for batterikapasitet.

Hydrogen trenger av og til fylling fra land. Nordtrønderne vil ikke bare etablere fyllingsstasjon, men også produsere hydrogen. Poenget mitt er at det vil dukke opp flere slike stasjoner langs kysten som vil søke å dekke behov fra denne type fartøy.

Her bør lokalt næringsliv posisjonere seg. Det bør ikke bli slik at tunnelen blir en snarvei for å nå servicepunkter utenfor regionen i eksempelvis Florø eller Ålesund