«Jeg er bekymret for hvilke liv mine barnebarn, og alle andre barnebarn i verden, kommer til å få»

  Foto: Erling Wåge

Meninger

Dette leserinnlegget er skrevet av Inge Bakke, Selje.

Bekymret bestefar

Jeg er en bekymret bestefar. Jeg leser om varmebølgene som herjer, nå sist i vestlige USA og Canada, og i Irak, forrige vinter i Australia, stadig verre og oftere i India. Jeg leser at varme kombinert med høy luftfuktighet gjør at svette ikke kjøler ned kroppen. Svetten vil rett og slett ikke fordampe. Bare 35 grader med 100 % luftfuktighet i seks timer er dødelig for unge friske mennesker. Det er skremmende. Dette vil først og fremst ramme folk i tropene, og særlig i Sørøst-Asia, i monsun-områdene. Og i de enorme storbyene der temperaturen blir ekstra høy på grunn av mørk asfalt, høye bygg, smale gater og liten luftsirkulasjon.

Og så har vi alle brannene. Tørre, varme somrer. Knusktørr skog. Noen steder, slik som i Australia sist vinter, tenk på alle dyrene som omkom i flammene! Og mennesker som mister sine hjem og noen også sine liv i infernoet. Svære områder i California nesten hvert år, til og med Sverige for et par somrer siden.

Inge Bakke  Foto: Privat

Det er mye mer: hyppigere flom, sterkere og flere orkaner, smeltende isbreer, havis, varmegrader vinterstid på Svalbard, i Sibir, i Antarktis, varmere hav, endrede havstrømmer, fremmede arter, utdøende arter, stigende havnivå, druknende øyer, lavland og havner. Kostbart, både i penger og menneskelige tap og lidelse.

Sist vinter så vi et annet, tilsynelatende motstridende utslag av global oppvarming, den ekstreme kuldeperioden i østlige USA. Iskald polarluft, som normalt holder seg lenger nord, strakte seg helt ned til Texas der folk ikke er vant til slike temperaturer. Dette viser kompleksiteten i bildet. Det er vanskelig å beregne når, hvor og hvor mye, rundt om på jorden, slik FNs klimapanel gjør, og det kan være usikkerhet knyttet til dette. Men det er veldig enkelt å forstå hvorfor atmosfæren over hele jorden blir varmere, breene smelter, og havet stiger: Mer av varmen fra solen holdes igjen i stedet for å stråle ut i verdensrommet igjen. Jordens «dyne» er blitt tykkere.

Det at så mange av politikerne våre har problemer med å ta innover seg dette, er merkelig. De fleste er over gjennomsnittet intelligente mennesker, og her i landet har de fleste av oss 12 års utdanning, eller mer. Alle kan lese. Likevel tror et flertall av dem at verden kommer til å fortsette å brenne olje og gass i «mange tiår framover», og den oljen er det vi som skal produsere, rike Norge, fra store dyp i Nordsjøen.

Ta Parisavtalen. Målet er en temperatur på maksimalt 1,5 grader over førindustrielt nivå, i verste fall 2 grader. Hvor er vi nå, i 2021? 1,1 grader! Hva må da til for at vi skal klare å stabilisere temperaturen på 1,5 grader innen 2050? Det er jo bare 0,4 grader igjen før det målet ryker! Og utslippene stiger fortsatt. De stiger! Ikke bare fortsetter på samme nivå. Både FN og IEA, det internasjonale energibyrået, sier nå det samme: Verden kan ikke brenne olje og gass «i mange tiår framover». Og leting etter ny olje må ta slutt. Nå må det trappes ned, så raskt som mulig.

Men mye kan skje på 30 år. La oss se på hva som må skje. Ikke bare må vi få utslippene av klimagasser ned til netto null innen 2050. Det må også skje fort! Det er nettoen som skal være null. Hvis man kan trekke like mye ut av atmosfæren som man putter inn, blir det null utslipp.

Dette er vanskelig å få til, det har historien så langt vist, men det er faktisk ikke nok. For nå er CO₂-innholdet blitt så høyt at «varmen er slått på». Så lenge CO₂-innholdet er på dette nivået, fortsetter oppvarmingen av jorden, selv om utslippene er brakt til netto null. Og den vil fortsette å stige inntil den globale temperaturen er i balanse med det høye CO₂-innholdet. Det vil ta hundrevis av år, og temperaturen vil ligge svært høyt, omtrent slik det var da dinosaurene regjerte på jorden.

Derfor må CO₂ fjernes fra atmosfæren igjen slik at vi kommer tilbake til nivået ved starten av den industrielle revolusjon, for 200 år siden. Men heller ikke da vil jorden straks gå tilbake til normalen. Oppvarmingen er alt kommet i sig. Det vil ta tid før den stopper opp. Det er faktisk langt fra sikkert at klimaet noensinne vil komme tilbake til dagens normal igjen.

For tenk på hva som skjer hvis isbreene smelter og havisen ved polene forsvinner. Tenk på forskjellen i refleksjon mellom is og mørkt hav i Arktis, mellom snø og åpen mark. Solen får mer makt. Det er det samme som skjer når bøndene strør jord på snøen om våren for at den skal smelte raskere. Det er tapet av havis som gjør at temperaturen der stiger ekstra fort i nord. 4 grader på Svalbard!

Også andre naturlige mekanismer er kommet i gang, og er vanskelige å snu. Viktigst er antakelig tining av permafrost med utslipp av en annen og sterk klimagass, metan. Men også skogene som stadig brenner og sender svære mengder CO₂ ut i luften. Samme effekt har jordbruket hatt og har med sin skogrydding for å skape jordbruks- eller beiteland, eller plantasjer. Karbonet i trærne som er vekke, er nå i atmosfæren som CO₂.

Verden kommer ikke til å gå under. Men det skulle for mange tiår siden ha skjedd en gradvis nedtrapping i bruken av fossil energi. Da ville det vært tid til en langsom tilpasning. Vitenskapen ba om det, men verken folk, næringsliv eller politikere ville høre. Vi ville ha unngått den akutte situasjon som vi er i nå. For nå er det ikke bare seint. Det er faktisk for seint til å unngå alvorlige, globale skadevirkninger og varige klimaendringer.

Dette handler om fysikk. Ikke økonomi. Men det vil få svære økonomiske og menneskelige konsekvenser. Konsekvensene vil bli større og frykteligere dess lengre verdenssamfunnet fortsatt lar det skure.

Jeg er bekymret for hvilke liv mine barnebarn, og alle andre barnebarn i verden, kommer til å få. Hvilke utfordringer de vil møte? Og deres barn igjen? Jeg kan ikke gjøre noe med det. Det eneste, og det viktigste, er å bruke stemmeretten og gi den til politikere som har forstått dette, og som har vist at de mener alvor.