«Vi trenger å samarbeide selv om vi er uenige. Vi trenger det for kloden, for mine barnebarn og for Kinn kommune»

Dette leserinnlegget er skrevet av Doris Christensen, Kinn AP.  Foto: Privat

Meninger

Dette leserinnlegget er skrevet av Doris Christensen, Kinn AP.

Opprørt mormor og politiker

Jeg er frustrert over veien fra ord til handling – fra kunnskap til endring av praksis.

Mennesker er vanedyr, jeg og. Mennesker frykter det ukjente, jeg og. Mennesker ønsker å gjøre det beste, jeg og. Mennesker liker å få oppmerksomhet, jeg og. Mennesker feiler ofte, jeg og. Mennesker kan likevel tenke og handle – og snakke – sånn at vi kan klare å gjøre bedre det som ikke ble så bra i går, eller dagen før. Jeg og.

Miljø, natur og klima – valg i dagliglivet til beste for hva og hvem.

Politisk samarbeid og kjære kollegaer i kommunestyret.

Jeg vet jammen ikke hva som er viktigst av disse to, men de henger sammen. Vi trenger å samarbeide selv om vi er uenige. Vi trenger det for kloden, for mine barnebarn og for Kinn kommune.

På talerstolen i kommunestyret er inntrykket vi etterlater oss at politikere kritiserer, irettesetter hverandre, er sarkastiske, mistroiske og storforlangende. Mot hverandre og administrasjonen. Må vi ha det sånn? Er det sånn vi vil få oppmerksomhet? Er det dette som er nødvendig politisk håndverk? Hvem kjemper vi imot i så fall? Eller kjemper for?

Det er min første periode som folkevalgt. Dette har jeg ikke sett for meg. Uenighet er flott. Diskusjoner om sak må gjerne ha temperatur. Klimaet mellom folkevalgte her er noe annet. Dette klimaet trenger vi å tenke over og endre. Nå. Vi er kollegaer og har ansvar for det samme som folkevalgte. Alle. Jeg og.

En organisasjon vil gi meg en gave sa de på e-post og ønsket jeg skulle velge størrelse og fasong. Jeg ble glad, men vil ikke ha gaven. Ei fleecejakke. Hvis ikke vi som forbrukere, 2,5 millioner husholdninger i Norge, bruker våre muligheter til å forandre vaner i forbruksmønster – så klarer vi ikke en rask dreiing til beste for videre utvikling av klodens vilkår. Det er kloden vi lever av og med. Jeg er ikke imot verken oljearbeidere eller oljeindustrien. Jeg er for kloden vår og for en god samfunnsutvikling. Vi må samarbeide. Vi må se vårt eget bidrag. Ikke et eneste daglig valg er for lite.

La oss se fremover og gjøre vårt beste. Det er det beste menneskene kan gjøre. Finn motivasjon og glede i valg som vi må ta. Fremtiden kommer til oss alle med nye muligheter. Hver dag.

Kloden og innbyggerne våre fortjener et godt klima mellom oss og under beina våre. Kloden trenger at: vi reduserer forbruket, reduserer energibehovet og fremmer biologisk mangfold.

Mål nås dersom vi deler de opp, viser vei og beholder motivasjonen. Verktøyene er de samme som mellom mennesker: kunnskap og samtalen. Ydmykhet overfor begge deler kommer godt med.