«Nå er det menneskeheten sin tidsepoke»

Dette leserinnlegget er skrevet at Steinar Hammersvik, Davik. Illustrasjonsfoto  Foto: Erling Wåge

Meninger

Dette leserinnlegget er skrevet at Steinar Hammersvik, Davik.

Nå er det menneskeheten sin tidsepoke

Jorden har gjennom millioner av år vært gjennom flere dramatiske episoder. For 251 millioner år siden ble 90 % av alle marine arter og 70 % av landlevende arter utryddet. 50% av alle arter ble utryddet for 199 millioner år siden.

Dinosaurene levde i krittiden for 65 millioner år siden. Klimaet var varmt med + ti grader på polene. Et asteroidenedslag fra en asteroide med 10-15 km i diameter slo ned ved Yucatán-halvøya i Mexico. Krateret ble 180 km i diameter og dette utløste enorme tsunamier og satte hele Amerika i brann med enorme askeskyer som dekket hele planeten. Dinosaurene ble stort sett utryddet og man fikk mange år med vinter. Jeg nevner dette for å vise at kloden vår har vært gjennom mange dramatiske hendelser med alvorlige følger for dem som levde tidligere.

Mennesket, homo sapiens, har eksistert ca. to hundre tusen år, men det var først etter siste istid for 11.700 år siden at utviklingen av det moderne mennesket tok fart. Tiden etter istiden bød på godt klima og forutsigbare levekår. Jegeren og samleren gikk over til jordbruk, og det ble utviklet handel og byer. I begynnelsen gikk utviklingen seint. Folketallet steg sakte, men økte på etter hvert.

Verdens befolkning passerte 1 milliard i 1800, 2 milliarder i 1927, 3 milliarder i 1959, 4 milliarder i 1974,5 milliarder i 1987. I 2020 var befolkningen7,8 milliarder. I 1937 var verdens befolkning 2,3 milliarder, karbon i atmosfæren 280 deler per million og gjenværende villmark 66 prosent. I 2020 var karbon i atmosfæren 415 deler per million og gjenværende villmark 35 prosent.

Hver dag ødelegger vi mennesker litt mer av naturen for økonomisk vinning. Oljeselskaper brøyter seg veier inn i regnskogen for oljeboring. Rasering av regnskogen skjer av mange andre økonomiske interesser også. Tømmer, jordbruksland for kveg, enorme demninger for produksjon av elektrisitet osv. Kveget, dvs. kjøttproduksjonen i Brasil, forårsaker 61-75 % av regnskogens ødeleggelser, sammen med olje og gassleting. Tidligere var soyaproduksjonen den største synderen.

I Malaysia og Indonesia raserer man regnskogen for produksjon av palmeolje.

Av pattedyrene, på jorden, utgjør mennesket 36 % og husdyrene 60 %, resten er ville dyr som løver sjimpanser, elefanter osv.. Tyvjakt på elefanter for elfenben til Kina, troféjakt og annen jakt fra krypskyttere, er et stort problem.

I dag er 50 % av regnskogen borte. Dette har vært klodens lunger og habitater for et stort mangfold av natur, både dyr og planter. I motsetning til moderne åkerland, er regnskogene habitater som vedlikeholder seg selv. Regnskogen i Amasonas holdt seg selv vedlike i millioner av år. Fotosyntesen sørget for produksjon av oksygen om dagen og lagring av karbon i jorda. Moderne jordbruk åpner jorda ved pløying/drenering av myrer. Da kommer karbonet i jorda i kontakt med oksygenet i atmosfæren. Resultatet blir CO2,det samme som skjer når vi forbrenner olje og gass.

Der vi bygger ned naturen, dreper vi det livet som var der. Vi utrydder dyr og insekter i et faretruende tempo. Kapitalisme i fri dressur kan komme til å utrydde oss. Uten bier til å pollinere frukt, er vi ille ute. Vi må lære oss å ta vare på naturen, fordi vi kan ikke leve uten den.

Her hjemme på berget, har vi planer om enorme veiprosjekter som skal gå gjennom jord og myr. Å åpne disse myrene slipper kanskje ut karbon nok til å danne CO2 i atmosfærene tilsvarende biltrafikken i årene etterpå. I tillegg raserer vi dyre og plantelivet i brede traseer Norge på langs. Det er kanskje på tide å ruste opp eksisterende fylkesveier og gjøre det levelig der folk bor og ta i bruk sjøen som transportvei i større utstrekning. Hydrogen og elektriske båter er kanskje et godt alternativ til transport på landjorda.

Kapitalistene har kommet ganske langt med å rasere naturen i Norge. Fjordane våre er nedbygget med oppdrettsanlegg og allemannsretten annektert fra folk flest, og i innlandskommunene bygger man ned jorda med tusenvis av hytter. Det viser seg, at 50 % av naturskadene, på føres av de 16 % mest velstående. Vi ligger sikkert godt an på denne statistikken.

FN sitt klimapanel roper et kraftig varsko om at vi står på kanten av stupet og at dersom vi innen kort tid ikke stopper bruken av olje og gass, vil temperaturen stige med inntil 3 grader. Det vil medføre store problemer verden rundt med havnivåstigning, et voldsommere klima, internasjonale konflikter etc.. Hver og en av oss kan gjøre noe med dette, men det krever stor innsats fra kommuner og stater verden rundt. Det er vanskelig å tro at våre lokale ledere har kunnskap mot og evne til å lede an i denne helt livsnødvendige prosessen.

Vi skal bite oss merke i at alle tidligere katastrofer kom fra naturen selv. I menneskenes tidsepoke kan det bli mennesket som utrydder seg selv.

Det var David Attenborough sin bok "Et liv på vår planet" som inspirerte meg til å skrive dette innlegget. En del data er hentet derfra.