«Hva vil skje med vårt fremste turistmål hvis en slik mengde cruisegjester skal besøke klosteret neste år?»

Dette leserinnlegget er skrevet av Knut Djupedal  Foto: Erling Wåge

Meninger

Dette leserinnlegget er skrevet av Knut Djupedal.

Ifølge avisene skal 23 cruiseskip besøke Måløy i 2022 og 63 kommer til Nordfjordeid.

I 2019 – før korona – kom 21 skip til Nordfjordeid. De hadde en samlet kapasitet på 55.771 passasjerer. Ifølge Fjordenes Tidende blir det nesten like mange besøkende bare i Måløy i 2022, og hvis skipskapasiteten utnyttes fullt ut, kan de 63 skipene som ventes i Nordfjordeid ha med seg bortimot 160.000 passasjerer. (Til sammenligning, har hele Stad kommune ca. 9.500 innbyggere, hvorav ca. 3.100 bor i Nordfjordeid.)

Slike tall viser helt klart at satsingen på cruiseturisme som nå skjer i Nordfjord er en satsing på masseturisme. Spørsmålet er hva som vil skje med det fremste turistmål i Stad kommune – Selja kloster – hvis bare en brøkdel av en slik folkemengde skal besøke klosteret neste år.

I år har klosteret hatt ca. 5.500–6.000 besøkende, enten som passasjerer på Klosterbåten eller på egen hånd. Samtidig reklameres det på nettet med turer fra Nordfjordeid til Selja kloster for cruise passasjerer. Turene tar 4,5 timer og har en maks kapasitet på 50 personer.

Femti personer er en busslast. Hvis klosteret får besøk av bare en buss med turister fra hvert skipsanløp i Nordfjordeid, blir det til sammen 3150 mennesker i løpet av sesongen. Med andre ord, bare en buss pr. skipsanløp vil øke klosterets nåværende besøkstall med 55–60 %. Imidlertid tror jeg ikke at det blir med den ene bussen. Det vil ikke forundre meg om vi får to eller tre busser (100–150 besøkende) fra hvert cruiseskip neste år–tillegg til alle de som kommer i egen båt eller bil.

Hva vil slike besøkstall ha å si for selve reisemålet Selja kloster?

Når man skal ta vare på et kulturhistorisk anlegg s.s. klosteret, må man sikre det mot skader fra brann, vann, slitasje, ond vilje (s.s. tyveri eller hærverk) og uhell. Når det gjelder turister på Selja, kan man stort sett se bort fra vannskader, mens brannskader vil kun skje hvis noen tenner bål inntil en mur. Likeledes er det mindre sannsynlig at et uhell der en turist er innblandet, vil medføre store skader på selve klosteranlegget.

Derimot, såpass mange besøkende vil medføre en umiddelbar økning av slitasje på klosterets gangveier, trapper og landskap ellers, spesielt på regntunge dager; og hvis bare en brøkdel av de besøkende klatrer på murene for å få seg en god «selfie,» vil det også ha umiddelbare konsekvenser m.h.t. slitasje. Videre, blant 100 turister vil det garantert være minst én som vil synes det er helt OK å ta med seg en stein fra området, fordi: «Det vil ikke merkes her ute hvor det er så mye stein»; eller som mener de kan ta med seg en ekte suvenir fra stedet, samme hva loven sier om det.

Spørsmålet er da hvordan man kan sikre ruinene mot den slags skader, når man plutselig har å gjøre med store folkemengder der ute. Kanskje man må endrer ruinene, ved å gruslegge alle gangveiene, sette gjerde langs murkantene nedenfor Sunnivakirken, dekke murene med forbudsskilt, m.m. Eller kanskje man bør gjøre som alle museer gjør: organiserer opprydding i og vedlikehold av hele anlegget hver kveld under oppsyn av en fast ansatt fagperson. Hva vil slike tiltak koste, og hvem skal koste det? Hva vil slike ting ha å si for hele opplevelsen av Selja kloster?

Så er det spørsmål om skader på besøkende. Årsakene til noen skader seg kan være manglende sikring ved et kulturhistorisk anlegg eller skjødesløshet fra eierens side. Men dessverre, ofte skyldes det overmot eller skjødesløshet fra den besøkende selv. Det vil alltid være noen som vil ha vanskeligheter med å bevege seg omkring i slike ruiner og som vil kunne skade seg ved uhell. Det vil også være de som tror de er sprekere enn de er, og som derfor faller ned fra en stein eller en mur. Samtidig vet vi at enkelte mennesker er raske til å gå til søksmål hvis de mener at mangel på informasjon var medvirkende årsak til deres ulykke.

Hvordan ha man tenkt å håndtere slike situasjoner? Hvem vil i så fall være den ansvarlige? Har tettstedet Selje kapasitet m.h.t. legevakt og ambulansetjeneste, i tilfelle ulykker ved klosteret? Og i tilfellet noe skjer, hvem skal organisere hjelpen? Bør det være fast redningstjeneste der ute i sesongen, eller bør alle guidene bli pålagt å ha godkjent opplæring i førstehjelp og livredning?

Og i den forbindelse, kan man spørre om konsekvensene av masseturisme for selve Seljebygda. Hva vil en økning av den daglige busstrafikken over Mannseidet ha å si for veistandarden, som mildt sagt ikke er av den beste? Har bygda et offentlig toalett- og avfallsanlegg som kan ta imot og fjerne etterlatenskapen fra såpass mange besøkende? Finnes det andre tilbud til turister som vil bruke litt tid i selve bygda? Har for eksempel Pilegrimssenteret kapasitet til å ta imot 50–100 mennesker hver dag i sesongen, i tillegg til pilegrimer? Kan bygdas servicenæringer uten videre betjene en såpass stor økning i den potensielle kundemassen sin?

Ellers, hva vil slike besøkstall ha å si for hele konseptet om Selja kloster som et pilegrimsmål? Jeg er ikke den første som påpeker at store folkemengder er ødeleggende for steder der man søker stillhet, personlig nærhet til en storslått natur og muligheten til uforstyrret personlige refleksjoner. Hva har de som arbeider med Selje som regionalt pilegrimssenter å si til dette?

I dag er det mange velkjente turistmål–Venezia for eksempel–som har innsett at masseturisme i lengden kan være er ødeleggende for målet. De vurderer tiltak for å strupe turisttrafikken, for at det produktet som turismen bygger på, skal kunne fortsette å eksistere–at det skal være «bærekraftig». Det gamle Selje kommune har nylig opplevd nøyaktig det samme i forbindelse med surfemiljøet i Hoddevik.

Men masseturismen er ennå ikke kommet til Selja kloster–selv om den ser ut til å være nær forestående. Dermed har man fremdeles litt tid til å planlegge utviklingen i forkant fremfor å streve med å innhente den i etterkant.

Ifølge «Fjordenes Tidende» den 1. oktober, har «Visit Nordfjord» begynt et arbeid under navnet «Bærekraftig Reisemål» sammen med Nordfjordrådet og kommunene i Nordfjord. Målet er å: «systematisere arbeidet med å utvikle reisemålet og lokale samfunn» gjennom: «betre planlegging og håndtering av fellesgode som mektig natur, utvikling av sterke lokalsamfunn, kulturlandskap, kulturarv», m.m.

Slike mål gjelder så absolutt for Selja. Klosteret har vært der i nesten 1.000 år og forhåpentligvis vil det være der i 1.000 år til. Samtidig vet vi at masseturisme kan ha en del uheldige konsekvenser for et reisemål. Da kan man saktens bevilge seg noen uker eller måneder til en offentlig diskusjon av klosteret som et slikt reisemål, til å tenke gjennom hva slags og hvor mange besøkende man ønsker seg på øya, og til å drive litt samfunnsplanlegging før man tillater en utvikling som kan få uheldige konsekvenser, men som likevel blir så vanskelig å kalle tilbake etterpå.