«Krigsheltene var mange og rangering kan være vanskelig. Men det kan ikke herske noen tvil om at krigsseilerne bidro mest til krigens utfall»

Dette leserinnlegget er skrevet av Einar Ebbesen. Bildet er fra Måløyraidet der kaptein Martin Linge i Kompani Linge spilte en sentral rolle.   Foto: Fjordenes Tidende arkiv

Meninger

Dette leserinnlegget er skrevet av Einar Ebbesen.

Historieløs forsvarssjef

På TV-sending i august av Sommerskuta minutt for minutt seilte barken Statsraad Lehmkuhl forbi Oscarsborg festning.

I den forbindelse ble forsvarssjefen, Eirik Kristoffersen, intervjuet om blant annet krigsheltene fra siste krig. Han nevnte Gunnar Sønsteby, Joachim Rønneberg og noen andre, men verken handelsflåten, marinen, flyvåpnet (Utefronten) eller innsatsen til kommandanten på Oscarsborg ble nevnt. Det er faktisk den samme historien vi høre hele tiden, mens faktum er at det var Utefronten, de kommunistiske sabotasjegruppene og Norwegian Company No. 1 (det senere Kompani Linge), under britisk kommando, som kjempet mot tyskerne til august 1944, da også Hjemmefronten fikk grønt lys fra regjeringen i London til å begynne væpnet kamp mot de tyske okkupasjonsstyrkene. I etterkrigstiden har svenskene undertrykket sin krigshistorie, mens vi har forfalsket vår.

Jeg hadde den ære å kjenne Gunnar Sønsteby, og ingen skal ta fra ham den heltestatus han fikk for sin innsats. Imidlertid var det ikke Gutta på Skauen som vant krigen. Etter all glorifisering med filmer og bøker opp gjennom årene er det imidlertid ikke så rart at noen tror at det var nettopp slik.

Krigsheltene var mange og rangering kan være vanskelig. Imidlertid kan det ikke herske noen tvil om at det var krigsseilerne som bidro mest til krigens utfall. Den norske regjeringen administrerte under krigen over 1000 norske skip i utenriksfart. Skipene fraktet materiell og olje mellom de allierte land, med Atlanteren som viktigste transportvei – og det var ingen lettvint vei!

Norges fremste innsats under siste krig var på havet. Det var her motstanden virkelig monnet, og det var her den virkelige fronten var. Norske tankskip transporterte 40 prosent av Storbritannias olje. Admiral Sir Charles Dickens, Royal Navy, uttalte i BBC i 1941: ”Hvis det ikke hadde vært for den norske handelsflåten, kunne vi like gjerne bedt Hitler om hans betingelser.”

Forsvarssjef Kristoffersen burde i sitt intervju ha fremhevet oberst Eriksen, kommandanten på Oscarsborg. På eget initiativ åpnet han ild og senket den tyske krysseren Blücher som var på vei inn Oslofjorden for å angripe hovedstaden. Dermed fikk Storting og kongefamilie tid til å komme seg i sikkerhet.

Forsvarssjefen burde i denne anledning også ha nevnt at styringsmaktene etter krigen ville stille oberst Eriksen for krigsrett for å ha handlet som han gjorde. Men hva ville skjedd om ikke Eriksen hadde senket den tyske krysseren og forsinket angrepet på Oslo? Det var disse politikerne som burde ha blitt stilt for retten - men det nevnte ikke forsvarsjefen. I stedet fikk vi høre om Forsvarssjefens medaljer og tjeneste i Afghanistan og Libanon.

Dette var skuffende! Forsvarsjefen burde benytte anledningen til å fortelle hvem som sto for Norges fremste innsats under siste krig, samt gi oberst Eriksen den honnør som han i høyeste grad fortjener.