«Hva skal vi med godt klima om vi har ødelagt naturen av kortsiktig økonomisk grådighet?»

Dette leserinnlegget er skrevet av Steinar Hammersvik, Davik.   Foto: Erling Wåge

Meninger

Dette leserinnlegget er skrevet av Steinar Hammersvik, Davik.

Norsk lakseoppdrett i femti år

Jeg er så gammel at jeg husker oppstarten av norsk lakseoppdrett. Det skulle være en attåtnæring for bønder og fiskere. De startet med noen små merder og et ausekar til å kaste ut fôr med. Etter noen år hadde større og mer suksessrike lokale aktører tatt over. Nå har noen få aktører kjøpt opp alle konsesjoner/lokaliteter, og vi har fått en klan med milliardærer som skalter og valter som de vil. Om det er professorer, biologer og andre forskere som har studert ulemper ved oppdrett i fjordene, har de fått reaksjoner som opposisjonelle møter i totalitære stater. Oppdrettsnæringen har brukt millioner på advokater og lobbyvirksomhet og de som laget negative rapporter blir isolert eller frosset ut. Kapitalisme i fri dressur.

Vi har nettopp hatt klimatoppmøte i Glasgow. Resultatet var ikke spesielt lovende og det betyr vel at vi heller får en temperaturøkning på 2,5 grader enn 1,5. Hva skal vi forresten med godt klima dersom vi har ødelagt naturen av kortsiktig økonomisk grådighet?

Oppdrettsbransjen har hele tiden brukt prøve og feile metoden. Lakselus (hoppekreps) har vært et problem. Gjennom årene har 120000 tonnhydrogenperoksid, 116 tonn triklorfon, deltametrin og andre syntetiske midler mot lus vært benyttet og havnet i sjøen. Disse kjemikaliene har i vid omkrets tatt livet av krill, reker, rognkjeks, raudåte, taskekrabber, kongsnegler, hummer og annet. Nå har man gått over til spyling, varmebad og "rensefisk" som leppefisk og rognkall som lusespisere. Merdene er som et redselskabinett.

Mennesket har lekt Gud og ved hjelp av genteknologi og bioteknologi skapt en fisk (laks?) i sitt bilde. Det er en feit fisk med dårlig kondisjon og sykt hjerte som er stort og deformert. Ved stress sprekker hjertet og fisken dør. En tilnærmet hjerteløs fisk som står i stil med den måten oppdretterne behandler sine husdyr. Hjertesprekk er den mest alvorlige sykdommen og viktigste årsaken til dødelighet. I 2020 døde 50 millioner laks før de nådde slaktevekt. I Vestland fylke, fra Nordhordland til Stad dør 27 av 100. I tillegg kommer dødelighet hos settefisken.

Halvparten av all lakseproduksjon i Norge er samlet i Mowi, Lerøy, SalMar og Cermaq. Mowi eies hovedsakelig av John Fredriksen. Han er statsborger av Kypros, og Mowi er registrert i et firma på Kypros. Cermaq er japansk.

35,4 prosent av kapasiteten til å produsere laks i norske fjorder, eies av utlendinger. Vi flagger ut fjordene våre. Halvparten av utbyttet går ut av landet. Vi sitter igjen med tusenvis av tonn med lakseavføring som går rett i fjorden, sammen med lakselus og fiskesykdommer. Er det rart at villaksen dør ut når smolten skal forbi alle de syke oppdrettsmiljøene på vei til havet? Hvordan stat og kommuner kan godta disse utslippene, er uforståelig. Ethvert hus med wc må ha slamtank, mens oppdretterne slipper unna og kan slippe dritten i fellesskapet sine fjorder. Allemannsretten er stjålet fra oss alle. Trist at kommende generasjoner skal overta ødelagt natur. De har lite å se fram til.

At utlendinger får vederlagsfritt bruke fjordene våre er helt feil. Hva ville du sagt om en utlending kom og tok seg til rette i hagen din?

Den norske oppdrettsfisken er hovedsakelig en planteeter. Den spiser blant anna hvete , mais, solsikker, erter osv, samt store mengder soya. Bare åkrene for soya til norsk laks, opptar mer enn 1000 km2. Fôret fisken spiser kunne mettet tolv millioner mennesker årlig, mens fisken bare metter 2,4 millioner.

41 prosent av avlingene i Brasil sine åkre brukes til fôr og 46 prosent til mat. Dersom man brukte alt som dyrkes på åkrene i Brasil til mat, kunne man mettet 4 milliarder mennesker årlig.

Kjøtt, egg, melk, og oppdrettsfisk står for 57 prosent av klimautslippene i verden og opptar 83 prosent av åkrene. Dette gir oss 18 prosent av kaloriene og 37 prosent av proteinet.

Fiskeoppdrett er altså ingen løsning for å sikre verdens befolkning nok mat.

Klimamessig kommer villfisken best ut. Oppdrettsfisken får maten sin fraktet halve jorden rundt og ferskfisken sendes med fly til Kina og USA. Når man tenker tilbake på alle de kjemikalier/gifter som har vært benyttet for å bekjempe lus, kan man lure på hvor mye gift vi gjennom årene har fått i oss gjennom laksemiddagene de siste femti årene.

Jeg har benyttet boka Den nye fisken som oppslagsverk, en meget leseverdig og opplysende bok om lakseoppdrett i Norge. En tankevekker om vår framtid.