«Hva blir bedre dersom Kinn kommune splittes opp? Kan det tenkes at situasjonen blir verre?»

Dette leserinnlegget er skrevet av Jacob Nødseth, Venstres gruppeleder i Kinn kommune.  Foto: Erling Wåge

Meninger

Dette leserinnlegget er skrevet av Jacob Nødseth, Venstres gruppeleder i Kinn kommune

«Er det ikke deilig å ha noen å hate?»

«Kan vi reversere?» kan ikke bare handle om hvorvidt det er hjemmel for å gjennomføre en reversering (noe det er) eller om det er mulig å få flertall i Stortinget for en slik løsning. Det viktigste spørsmålet er hva som blir resultatet i den andre enden. Hva blir bedre dersom Kinn kommune splittes opp? Kan det tenkes at situasjonen blir verre?

Kommunene Flora og Rest-Vågsøy (jeg bruker dette begrepet fordi deler av den gamle kommunen nå er fornøyd del av Stad kommune) kan enten fortsette som egne kommuner eller bli del av henholdsvis Stad eller Sunnfjord. (Andre hybrider med Bremanger og/eller andre kommuner rundt Nordfjorden fremstår politisk urealistiske, og jeg går derfor ikke inn på disse).

Dersom Kinn deles til Flora og Rest-Vågsøy, skal det skje en deling mellom de to nye kommunene som gjør at Rest-Vågsøy for eksempel vil bli sittende igjen med gjelden knyttet til den allerede gjennomførte utbyggingen på Kulatoppen omsorgssenter og Turnhallen, samt alle andre investeringer som ligger innenfor kommunegrensene til Rest-Vågsøy. Dersom Rest-Vågsøy blir slått sammen med Stad kommune vil Stad ta over disse forpliktelsene. Det er selvsagt unødvendig å påpeke at den kommunen som Rest-Vågsøy ligger i vil få et selvstendig ansvar for realisering av Skram skole (300 millioner), Nordfjordbadet, opprusting av Gate 1 osv. Alt det politikerne i den nye kommunen vedtar skal finansieres med inntekter kommunen tar inn i form av statlige overføringer knyttet til demografi, eiendomsskatt osv. Ved inngangen til Kinn kommune la Vågsøy kommune investeringsiveren høyt, og finansieringen lavt. I Flora blir diskusjonen tilsvarende, og man må drøfte om Flora skal stå alene eller bli en del av Sunnfjord. Dette er det enkleste ved en oppsplitting.

Det enkleste er også komplisert nok. Flora klarer seg godt alene. Alle de utfordringer i egen drift som kommunen hadde, handler om hva man vil med politisk og administrativ styring, og hva man prioriterer opp og ned. Hva som er situasjonen for Rest-Vågsøy er for meg mer uklart. Stad ble i stor grad til over hodet på Vågsøy, også fordi Vågsøy ikke var raus nok med Selje. Sunnfjord ville tilby Flora knapper og glansbilder mot at alt av betydning utover basal drift ble flyttet til Førde. Stad og Sunnfjord har også sine utfordringer med å få driften til å gå opp, og kommunene holder på å sette seg. Hva i alle dager skal Rest-Vågsøy få mer igjen fra Stad enn det man får i Kinn? Hva får Flora mer igjen i Sunnfjord enn i Kinn? Og hva i alle dager tyder på at noen av disse nye kommunene i det hele tatt vil ha flere med?

Så til det vanskelige. Og her er det mye å løfte opp, for eksempel: Hvordan fordeler man ansatte i én kommuneorganisasjon på to nye kommuner? Hvordan deler man opp en planavdeling som jobber målrettet med å utvikle hele kommunen? Hvem skal sitte med personalansvaret og plikten til å gi arbeid til de enkelte ansatte i administrasjonen? Hva gjør vi i tiden frem til ny kommune er på plass 1. januar 2024, altså de neste to årene? Jo, da bruker vi tiden på å splitte opp, forhandle og fordele. Hvem og hva skal til Måløy, og hvem og hva skal til Florø. Om en eller begge kommunene skal inn i Stad eller Sunnfjord kommuner vil det også blir et spørsmål om hva som skal til Førde og hva som skal til Nordfjordeid. I et slikt bilde er det åpenbart at store investeringer som Skram skole må vente. Et mer åpent spørsmål er hvordan vi i en slik fase håndterer annet stort arbeid som kommuneplanens arealdel, områdereguleringer av stort omfang mv. Utviklingsarbeid vil måtte bli nedprioritert når vi skal drive fordeling på millimeterpapir. Mens kommunene rundt oss arbeider for utvikling, skal bykommunen(e) på kysten jobbe for avvikling. Og så spør folk seg hvorfor kysten taper terreng?

Vi må ikke glemme hvorfor Kinn ble til. Over tid har «samarbeid i Sunnfjord» handlet om «samarbeid til Førde». «Alt i en fjord» har blitt til «alt inn i fjorden». Det er naturlig at man ikke blir enig om sykehus, struktur for videregående skoler, veimidler, brokryssinger, flyplasstruktur, plassering av statlige og fylkeskommunale arbeidsplasser osv. når interessene er så kontrære mellom ytre, midtre og indre deler av Sogn og Fjordane. Nabofylkene våre langs kysten, Møre og Romsdal, (tidligere) Hordaland og Rogaland har målrettet satset på kysten. Det har ikke vært tilfellet i vårt (tidligere) fylke. I dette bildet, når samtidig Sogndal og Førde ble større, og man i Måløy fryktet hva som ville skje med et større Nordfjordeid – ja da fant Flora og Vågsøy sammen.

Kinn skulle handle om å utvikle «neste praksis» og sørge for at kystens stemme endelig ble tydeligere. Siden kommunen var bare knappe to måneder gammel har vi stått i en pandemi. All kollektiv depresjon og elendighet, og alt som ikke har fungert over tid tilskrives den nye kommunen. Alt det positive drukner. I kommentarfeltene herjer usannhetene, konspirasjonsteoriene og det harmdirrende og indignerte sinnet. Det er synd at det er blitt sånn, for det er utvilsomt mye som bør gjøres annerledes i Kinn kommune, som i alle andre kommuner: Men vi får ikke til en konstruktiv og fruktbar diskusjon som flytter oss fremover.

Paradokset i det hele er at mange av de utfordringene og den diskusjonen vi står i er like de vi hadde før kommunesammenslåingen. Vi diskuterte eiendomsskatt og skolestruktur i Flora. Vågsøy diskuterte Skram skole, Nordfjordbad og store utfordringer i driften også før Kinn. Mange av problemene hadde kommet uavhengig av kommunesammenslåingen, fordi det i begge de to gamle kommunene – og i Vågsøy især – var et stort behov for å tilpasse driften til fremtiden, blant annet synkende barnetall og økende antall eldre.

Jeg ivret for Kinn kommune, men jeg trodde aldri det skulle bli en lett oppgave. Med krevende oppgaver stilles det større krav til profesjonalitet fra både politisk og administrativt nivå. Vi må klare å ta tak i det som bør og må endres i organisasjonen, og styre kommunen. Dette har ikke kommunen lyktes med. Jeg er ofte imponert over flinke ansatte i kommunen, høyt og lavt i organisasjonen. Særlig av hensyn til de som bør gå med hodet hevet på jobb hver dag, er det uholdbart at det ikke blir tatt grep på de områdene som åpenbart ikke fungerer og som får prege hele «imaget» til kommunen. Ofte handler nemlig kritikken mot Kinn om enkeltmenneskers oppfatning og erfaring med enkeltpersoner, enten det er i politikk eller administrasjon. Skal dette virkelig tas til inntekt for at kommunen som sådan må avvikles? For meg er dette en feilslutning.

Det forstemmende med at alt fremstår så negativt, er at det samtidig skjer så mye positivt innenfor kommunegrensene våre som ikke får den oppmerksomheten det fortjener. I møte med det grønne skiftet, utviklingen av fremtidens maritime og marine næringer har vi et fantastisk utgangspunkt med næringslivet i Kinn kommune. Jeg blir imponert av skaperkraften, kompetansen og blikket mot fremtiden i disse og andre bransjer. Vi trenger en kommune som kan legge til rette for dette, og posisjonere Kinn i kampen om regionale og nasjonale midler, arbeidsplasser og tiltak – fordi vi har potensialet til å bli ikke bare best i vest, men også ta ledende roller nasjonalt og internasjonalt. På mange områder er vi der allerede. Eller vi kan bruke tiden på reversering.

Med Kinn kommune har alle misfornøyde sjeler, godt hjulpet av at avisene skal selge sine artikler basert på klikkdrevne overskrifter, fått en fiende som forener på tvers av politisk tilhørighet, alder, diagnoser, yrkesbakgrunn og geografi. Før kommunen i det hele tatt fikk en sjanse - er den dødsdømt. Få utfordrer de som kaster frem grunnløse påstander, edder og galle. De som ønsker å ta i et tak blir motløse. Glemt er utfordringer, stridigheter og gamle synder i de gamle kommunene som nå rosemales: Nå er det bastarden Kinn det handler om. Hvorfor er det blitt slik? Bildet er sammensatt, og mye handler om dårlig prosess og et lite opplyst ordskifte. Man trenger ikke gå til psykologisk litteratur for det viktigste poenget, det er nok å vise til det Raga Rockers synger: «Er det ikke deilig å ha noen å hate? Føles det ikke godt å ha noen å hate?» Taperen blir nok en gang kysten.