Likestilt - Tilbakeblikk:

– Det gir glede for sånne som mamma

Hver søndag gir vi deg et tilbakeblikk på sakene som har vært på trykk i forbindelse med reportasjeserien «Likestilt» i Fjordenes Tidende. «Likestilt» ser nærmere på kvinners hverdag i 2018.

Gjennom MinMemoria kan Åsta S. Nybakk (86) se på gamle bilder i sin egne, digitale minnebok. Det er takket være helsefagarbeider Marisol Eliassen (t.v.) at beboerne på Kulatoppen bu- og omsorgssenter har fått denne muligheten. – Hun er en pådriver for utvikling, roser pårørende Heidi Refvik (t.h.). Foto: Christina Cantero 

likestilt
  • Reportasjeserie som ble startet i fjor. Den har som mål å sette fokus på kvinners hverdag, samt å få flere kvinnelige kilder.
Nyheter

Demente Åsta S. Nybakk (86) har levd et langt og lykkelig liv. Fra sykehjemsrommet sitt kan hun nå enkelt få fine tilbakeblikk på livets gode dager gjennom en ny og digital minnebok. 

Det er familien som har hjulpet Åsta med å legge inn minner og bilder i et eget program på et nettbrett som tilhører Kulatoppen bu- og omsorgssenter i Vågsøy. De lagrede minnene fra fortiden gir henne mye glede i institusjonshverdagen.

Programmet som gjør dette mulig heter MinMemoria. En initiativsrik og fremoverlent helsefagarbeider hadde hørt om programmet, og ønsket å få det til Kulatoppen. Hun meldte sykehjemmet på i en konkurranse, og til slutt vant de trekningen.

– MinMemoria er veldig fint for oss ansatte. Vi kan for eksempel bruke det til å bli bedre kjent med beboerne. Det er kjekt for oss. Vi bruker programmet hver eneste dag, og det er et kjempepositivt tilskudd, forteller Marisol Eliassen, helsefagarbeideren som tok initiativ til det hele.

MinMemoria kan på mange måter sammenlignes med Facebook, med unntak av at profilene til beboerne på sykehjemmet kun er tilgjengelig for ansatte og pårørende med godkjent tilgang. I programmet kan man legge ut bilder, sende meldinger og skrive historier. Datteren til Åsta har for eksempel skrevet en innlegg om morens liv, slik at de ansatte på dementavdelingen skal bli bedre kjent med henne.

– Bildene er det kjekkeste. Det blir som en digital minnebok, og man kan sitte og se på bildene sammen, forteller datter og pårørende Heidi Refvik.

– Det er viktig at det blir tatt i bruk, supplerer hun.

Heidi har brukt mange timer på å legge inn bilder som moren kan kikke på gjennom MinMemoria.

– Jeg synes det er kjekt selv også. Jeg har bladd gjennom mange fotoalbum, og har fått mimret en del, smiler Refvik, og legger til:

– Jeg prøver å finne bilder som kan fortelle en historie. Da går praten, og det er kjekt for mamma, sier hun.

På Min-Memoria profilen til Åsta kan hun selv se gjennom bilder fra ungdomstiden i Refvik og Vedvik.

– Kjenner du igjen dette huset? spør datteren.

– Det er huset på Raudeberg, svarer moren raskt.

Datteren vil absolutt anbefale andre pårørende å opprette MinMemoria-profiler for sine nære på institusjon.

– De som har mest glede av det, er sånne som mamma, som er demente.