Så viktigheten av et fellesskap etter rusen

Monica (32) tar hverdagen sin tilbake

Monica Vederhus har startet et nytt liv uten rus, og det livet vil hun dele med flere.

Legger planer for framtida: I dag har Monica mange spennende planer og prosjekt på gang. Hun er i gang med å organisere rusetterverngruppa hun starter opp i Måløy, og er aktiv på bloggen. Samtidig jobber hun for å skaffe seg førerkort og planlegger å pusse opp leiligheten. Som rusfri er det å være i høyt tempo med mange baller i luften noe hun trives godt med.  Foto: Louise Nygaard

Nyheter

På bloggen «tilbaketilhverdagen» deler hun åpent og ærlig om fortiden og fremtiden. Monica skriver om rusen hun lenge var fortapt i, og om veien videre med de målene og drømmene hun nå har foran seg. Lenge levde hun et liv der alkoholen og rusen styrte, nå har hun tatt styringen selv.

– Jeg har alltid hatt et problem med alkohol. Av første ølen jeg tok, fikk jeg det «kicket». Der var den følelsen jeg hadde lett etter, jeg slappet helt av. Men etter hvert ble det bare mer og mer, forteller Monica.

Hun var 15 år første gang hun drakk, og 32 år da hun bestemte seg for å gi slipp på alkoholen for godt.

Vendepunktet kom da hun brakk ryggen, etter å ha falt ned trappen hjemme hos seg selv. Hun var ikke en gang «dritings», forteller hun.

Monica fikk beskjed om at hun kanskje kunne ende opp med å bli lam.

– Jeg så for meg Kulatoppen og rullestol. Og jeg ble sint. Jeg ble så sint på legene, på kjæresten min, på meg selv og på alt. Jeg vet ikke hvor det kom fra, men det bare bobla i meg. Jeg var så bitter, og tenkte at nå er det over. Aldri mer, aldri mer, tenkte jeg.

Plutselig ble det viktig å gjøre alt for å komme seg tilbake igjen, tilbake til livet.

Fant igjen plassen sin i samfunnet

For seks år siden fikk Monica praksisplass på Rema 1000 Deknepollen gjennom NAV. Hun trivdes godt i butikk, og ønsket seg veldig en fast jobb i dagligvarebransjen. Det fikk hun til slutt på KIWI i Måløy. Etter tre dager der, fikk hun tilbud om fast stilling.

– Da hadde jeg plutselig en grunn til stå opp om morgenen. Jeg skulle prestere og være på jobb. Alle var så hyggelige med meg og lærte meg opp, og jeg begynte å få troen på meg selv. Og endelig kunne jeg tjene mine egne penger, forteller Monica, som har vært sosialklient hele livet.

Nå begynte hun å se positivt på framtida. Hun startet også opp bloggen sin, og ville dele sin historie med omverdenen. Men for Monica fungerte bloggen også som en viktig bro tilbake til samfunnet igjen.

– Jeg hadde et veldig dårlig rykte før bloggen kom. Men da jeg delte historien min, kom folk til Kiwi med blomster til meg, og sa at de hadde feilbedømt meg. Det var godt, for da fikk jeg en plass i Måløy igjen. Jeg følte meg ikke lenger som et utskudd, forteller Monica.

Nå har hun 57.000 lesere og har vært på første plass på bloggportalen.

Starter opp rusettervernsgruppe

Etter at ruskuratoren til Monica spurte om hun var interessert i å treffe noen fra rusettervernet i Florø, kom hun i kontakt med lederen for rusetterverngruppa Eysteinn Yddisen Udberg. Han inspirerte henne og skapte et stort eget engasjement hos Monica. Så mye at hun nå selv starter opp en rusetterverngruppe i Måløy, med første møtedato 26. februar på Røde Kors-huset.

– Det blir annenhver onsdag hele året. Da er jeg der i to timer, uansett om jeg ender opp med å sitte der helt alene. Jeg skal være der, og det skal være åpent for dem som vil, sier Monica.

Den eneste regelen er at du ikke kan møte opp rusa.

– Det er eneste regel, at du er åpen, ærlig og at du er rusfri. Det er mange som sitter alene og ikke har noen å snakke med, eller ingen de tør å snakke med rusen om. Ikke gjør det, la oss dele det da, smiler hun.

Og responsen har vært stor allerede. Monica forteller at flere har tatt kontakt med henne og fortalt at dette er et tilbud de har venta lenge på. Det har vært forsøkt å starte opp noe lignende tidligere uten at det har fungert, men Monica tror det kan bli annerledes denne gangen.

– Jeg er en jente, og jeg er ung. Kanskje kan jeg være et annet bilde av en alkoholiker. Nå skal jeg bruke historien min til å hjelpe. Det tenker jeg at jeg er forplikta til å gjøre. Mine beste venner er alkoholikere, og de fortjener en stemme. De som vil slutte med rus, er jeg villig til å snakke høyt for.