I eit lesarinnlegg publisert i fleire aviser vert det presentert ei rekkje påstandar om anlegget, gjengen min og meg som driv oppdrett i Davik. Eg som driftsleiar ved anlegget ønsker å oppklare noko av dette.

Fyrst vil eg seie at vi er ein stolt gjeng som jobbar på Ode sitt anlegg Svartekari i Davik. Her jobbar vi kvar dag i veka, tidleg til seint, for å oppdrette truleg verdas største og flottaste torsk. Denne torsken ligg no på fat over heile verda og set nettopp Davik og Bremanger kommune på kartet. På anlegget i dag har vi ulik bakgrunn og erfaring frå fleire bransjar, nokon har høgare utdanning og andre har fagbrev, og nokon jobbar i desse dagar med å ta vidareutdanning. Dette gjer at nettopp havbruk er ei næring der dei fleste kan få seg ein jobb så lenge ein toler litt friskt vêr, er lærevillig og likar å jobbe fysisk.

I Stijn van Oorschot sitt innlegg vert verksemda vår i Davik presentert på ein måte som får det til å verke som om alle pengane forsvinn ut av bygda og kommunen. Dette er ein klart feilaktig påstand som ikkje har rot i verkelegheita. Som driftsleiar sit eg kvar dag og godkjenner fakturaer frå lokale leverandørar der Ode legg igjen store summar. Det kostar mange millionar i året å drive eit oppdrettsanlegg i dag, noko mindre på Svartekari sjølvsagt, då det er eit svært lite anlegg målt mot normalen i dag. Ved denne utvidinga vil det også bli auka tilsvarande mengde i kostnadar for drift, vedlikehald og utstyr- der alt som er tilgjengeleg lokalt vil kjøpast lokalt. Hugs at også desse må betale skatt på resultatet sitt, som bidrar godt inn i kommunekassa og kan komme både eldreomsorg, skular og barnehagar til gode. Når det gjeld det å nytte lokale leverandørar er også dette noko vi har i retningslinjene våre – vi skal bruke lokale leverandørar i alle tilfelle der vi kan. I dag nyttar vi alt frå nærbutikk til lokale leverandørar av utstyr og mekaniske verkstader. Og vi legg igjen mykje her.

Vi bidreg også til arbeidsplassar som er sårt nødvendige både i Bremanger og Davik. Dette betyr også skatteinntekter, men viktigast av alt betyr det at folk kan bu og busetje seg her. Utan arbeid er det etter min kalkulator svært få som blir buande, eller har anledning til å bu her. Med min bakgrunn frå havbruk er eg usikker på kva som hadde skjedd om van Oorschot hadde fått viljen sin og lagt ned arbeidsplassen vi alle sett så stor pris på, og som vi meiner har ein stor verdi for framtida til Davik og omland.

Eg blir oppriktig lei meg og såra når det blir skrive at Ode si verksemd er ein motsetnad til bulyst i Davik. Sjølv meiner vi som jobbar på anlegget at dei fleste i bygda set pris på aktiviteten og at Ode vel å satse her lokalt. Det betyr jo så inderleg mykje for eit lite samfunn! Og ja, sjølvsagt er det noko støy og lys frå eit oppdrettsanlegg enn om det ikkje hadde vore her – men vi treng faktisk aktivitet og arbeidsplassar der alle vi som likar å gå i verneklede og vernesko kan jobbe.

Når det gjeld ei eventuell konflikt med turisme, er eg som driftsleiar innstilt på at vi skal få til eit godt samarbeid. Vi har allereie sett på moglegheita for å ta dei som ønsker det med ut på anlegget vårt i sommarhalvåret for å sjå på torsken og korleis oppdrett fungerer, og dette vil eg sjå vidare på om kan vere noko næringslivet innan turisme på Davik vil vere med på. Ein annan ting når det gjeld turisme, som igjen er synonymt med mykje folk, båtliv og glade nattetimar på Dampen, så har Ode fleire båtar og lokale tilsette, som alltid vil bidra i ein eventuell beredskapssituasjon. Til dømes båtar som går tom for drivstoff eller går på grunn – eventuelt kajakkpadlarar som får helseutfordringar. Vi er her! Hugs at her i Nordfjord har vi drive med havbruk i fleire tiår, og vi er stolte av å vise fram både anlegget, tilsette og fisken vår. Så her ser vi ingen motsetningar, men heller gode moglegheiter for sameksistens og vekst.

Det vert nemnt ei rekkje påstandar om drifta som eg ynskjer å svare på. «Lyddemparen til dieselaggregat finst ikkje, og lyset frå båtar, samt lysrøyr for å unngå at fisken blir kjønnsmoden, gjer anlegget om til ein rein torske-disko». Først og fremst vil vi på det utvida anlegget nytte djupare nøter, noko som vil gjere at lyset står mykje lågare i sjø enn i dag. Når det gjeld dieselaggregatet, er anlegget kopla til landstraum, så dieselaggregatet blir ikkje nytta i drifta, vi køyrer 45 minutt på 45 dagar for å sikre at det fungerer i ein eventuell beredskapssituasjon der ein kan vere straumlause over fleire dagar, heldigvis er dette svært sjeldan. Som driftsleiar og ansvarleg for anlegget ynskjer eg å ha dialog med lokalsamfunnet og finne dei beste løysingar dersom det er noko som er plagsamt. Ta berre kontakt om eg kan vere til hjelp.

Det blir også skrive at «Om ein har lyst til å bu på ein stad med mykje lyd, lys og fotballbanar, skulle ein busett seg i Oslo». Eg trur eg kan snakke for alle som jobbar på anlegget når eg seier at ingen av oss ønsker å bu i Oslo, vi ønsker å bu her på bygda, men vi ønsker også å ha ein givande, spennande og utfordrande jobb å gå til. Distrikts-Noreg kan ikkje berre leve av å vere eit postkort, det må også vere aktivitet og arbeidsplassar for arbeidsfolk med alle typar bakgrunn.

Eg vil også seie at eg har forståing for at enkelte er motstandarar av aktivitetar som endrar på det biletet dei har vekse opp med av si eiga bygd. Samstundes trur eg at eg snakkar for meg sjølv og min eigen familie når eg seier at vi må finne ein balanse! Sjølvsagt skal ikkje bygda bli ein by – men vi er svært avhengige av at det vert skapt verdiar rundt oss om folk skal bu og flytte hit, også i Nordfjord.

Avslutningsvis vil eg dele litt tankar om framtidsutsiktene her lokalt. Eg meiner vi må sjå på den dalande folketalsutviklinga, ikkje berre på Davik men i kommunen som heilskap. Vi treng arbeidsplassar, vi treng næringsliv og utvikling. Vi treng unge vaksne og vi treng ungdom, ein treng etablerarar og småbarnsfamiliar. Vi treng helst så mange som mogleg som kan bu, trivast og arbeide her lokalt heile året – slik kan vi også bidra til å sikre arbeidsplassar i barnehage og skule, auka omsetnad på nærbutikken og forhåpentlegvis vil det også legge til rette for at andre torer og vil satse og bygge bedrifter lokalt, som igjen bidrar til vekst og folketalsauke! Eg hevar glaset for sightseeing på båt inkludert omvising på eit av Noregs beste torskeoppdrettsanlegg!