– En må da lage til en form for lokal kommunal organisering av det jeg kaller hyppig produksjon, slik som barnehage, skole og omsorg. Slikt blir vanskelig å betjene fra ett punkt, en må ha flere, og det medfører ofte at en ikke får hentet ut en effektiviseringsgevinst, sier Amdam.

Professoren peker på at gevinsten da må hentes fra de mer sjeldne tjenestene, som publikum ikke har kontakt med daglig, som krever høy grad av kompetanse og ulike fagmiljø.

– Men også dette kan bli utfordrende med to timers reisetid. Det kan bli vanskelig for et miljø lokalisert i Florø å ha god kunnskap om det som skjer i Måløy. En må ofte dele opp, og så får man liten effekt.

– Noen goder må der være?

– Det er brukt som argument at en får sterkere politisk slagkraft i forhold til sentrale myndigheter fordi dette er to kommuner som går ut ifra en felles interesse for kysten knyttet til fiskeri og havbruk. Dersom en greier å utvikle en felles politikk på denne måten kan en få mer makt og stå sterkere.

– Mange i Vågsøy er bekymret for at de med sine 6.000 innbyggere får en maktmessig slagside opp mot Floras 12.000?

– Om alle bodde samlet i to sentrum, kunne vi fått den situasjonen. Men her er det mange bygder i kommunene som lett kan alliere seg på kryss og tvers. Det er ikke lett å forutse hva som vil skje, sier Amdam, som likevel peker på det at Flora og Vågsøy per i dag ikke har noe felles bo- og arbeidsmarked eller et klart sentrum som et stort minus.

– Kan ikke en sammenslåing skape et slikt felles marked?

– Ja, det kan jo være en tanke med sammenslåingen, at det kan presse fram kommunikasjonsendringer. Og det vil være helt nødvendig om en sånn enhet som dette skal fungere.

– Vil du anbefale Vågsøy å slå seg sammen med Flora?

– Dette er jo ikke bare snakk om realisme. Det handler også om følelser. Dersom en føler en jobber godt sammen, tenker likt og har felles interesser, kan det være at en slik allianse kan fungere. Men jeg ser en betydelig grad av konfliktpotensial.

– Flere snakker om at en sammenslåing med Selje og Eid ville vært mer naturlig?

– Ja, om man kun ser på geografi, men så var det følelsene. Det viktige er at partnerne har tillit til hverandre og jobber godt sammen. Om det oppstår mistanker om forfordeling kan det paralysere både administrasjon og politikk.

Vågsøy utsatte sin avgjørelse om sammenslåing en uke, men Amdam tror ikke de skal behøve å føle seg stresset.

– Mange frykter de mister tilskudd dersom de ikke er med på prosessen nå. Det tror jeg ikke en skal frykte. Det er bedre å få en naturlig prosess og god oppslutning. Så tror jeg økonomien vil komme likevel.

– Har det blitt en etablert sannhet at det er farlig å ikke slå seg sammen, forbli liten?

– Det er som en ringprosess, en ser hva naboen gjør og gjør det samme. Men prosessene er ulike, på Vestlandet har det blitt litt trøkk i dette. Og i prosesser av typen frivillig, men likevel under en betydelig grad av press, skjer det mye forunderlig. Og Vågsøy Flora er nok i kategorien forunderlig.

– Hva er din konklusjon på Flora-Vågsøy?

– Jeg kan ikke si mer enn at det skal bli interessant å se hva som skjer. Jeg hadde ikke gjettet på det i utgangspunktet.

Ville ikke blitt bedre med Bremanger

Grunnet store avstander og dårlig kommunikasjon ville trolig heller ikke et Kinn med Bremanger på laget fått andre effekter enn maktbygging.

– Det ville blitt en voldsom stor kommune med lange avstander, og en ville fått en mellomsone. Det kunne gått an om en hadde hatt som utgangspunkt at en skulle lagt en del funksjoner til Bremanger som så skulle tjene hele området. Men en får likevel en situasjon med en times reisevei nordover og sørover. Da må en ha klare forestillinger og forventninger om hvordan en skal tømre sammen den store kommunen, og planer for funksjoner på kort og lang sikt. Men det blir såpass stort og komplisert at det ikke har klare umiddelbare effekter unntatt maktbygging.

Framtidige utfordringer for Bremanger og andre små kommuner som vil stå alene ligger i de «sjeldne» oppgavene.

– De hyppige oppgavene løser de fleste kommuner allerede godt selv. Utfordringen ligger i å ha nok kompetanse på teknisk etat opp mot planavdelingen, opprettholde et godt barnevern, ha god nok kompetanse på økonomikontoret og slike ting, sier Amdam, og legger til:

– Men dette er jo også noe en kan samarbeide om.

– Få drivere for store kommuner

I Sogn og Fjordane ser Jørgen Amdam få drivere for store kommuner

– Hva ville etter din mening vært en optimal kommune på kysten?

– Det avhenger av oppgavene kommunene skal ha i framtida. Sett i forhold til oppgavene de har i dag, er det ikke så mange drivere for store kommuner. En oppnår ikke effektiviseringsgevinst av hyppig produksjon fordi en ikke er nær nok til å greie å få til samdrift over grenser.

– Du er ordfører i Volda, et pessimistisk syn på Kinn, er ikke et forsøk på å få Vågsøy nordover?

– Nei, slett ikke. I tilfelle snakker vi om en helt annen struktur, det som regjeringspartiene egentlig ville ha, store regionkommuner som kunne overta funksjonene for dagens fylkeskommuner. De har ikke lykkes med det i denne omgang.

– En har jo muligheten til tvang. Tror du for eksempel Bremanger, som nå føler seg presset, har noe å frykte?

– Det er vanskelig å si, sier Amdam, som peker på at dersom noen faktisk vurderer tvang mot Bremanger, er det paradoksalt at en kommune som hans egen, sett oppimot nabo Ørsta, eller Hareid og Ulstein, med 10 minutt mellom rådhusene, ikke blir tvunget.

– I slike tilfeller blir reformen svært underlig.