Elevane som går andre året er på skulen tre dagar i veka og på jobb to dagar.

– Ein fin balanse mellom jobb og skule

– Det at vi både går på skule og får vere i praksis er veldig kjekt, seier Andrea Carlson medan ho klipper til ein stomipose til dukka som ligg framfor elevane.

Elevane jobbar med å lære korleis legge ein stomipose. Foto: Kjellrun Åsebø

– Då får vi prøve ut det vi lærer, supplerer Malin Mäkäläinen Kassen.

– Det er ein veldig fin balanse. Du lærer noko på skulen, og så kjem du på jobb og får bruk for det. Og dersom vi gjer noko på jobb som vi ikkje heilt forstår kvifor vi gjer akkurat slik, kan vi også spørje på skulen og få forklaring der, seier Malin Solvang.

– Vi får rett og slett bruk for det vi lærer på skulen i praksis og det vi lærer i praksis hjelper oss på skulen, forklarer Lukasz Cichoracki.

Andrea Carlson (f.v.), Lukasz Cichoracki, Malin Mäkäläinen Kassen, Aurora Lien, Malin Gangeskar Fure, Malin Solvang, Linnea Lillestøl og Sandra Furenes Blålid går alle andre året på YSK Helse. Foto: Kjellrun Åsebø

Er innom ulike tenester

Elevane får prøve seg og får erfaring i ulike tenester, og elevane har fått sansen for dei forskjellige tenestene. Nokre liker best å jobbe med menneske som er ramma av demens, andre i omsorg, nokre i heimetenesta og andre igjen i miljøtenesta.

– Eg liker godt at det er stor variasjon i alt vi lærer. Vi lærer alt frå kommunikasjon med barn til korleis vi set på ein stomi-pose, seier Malin Gangeskar Fure.

Elevane har praksisplass i dei ulike kommunane dei kjem frå, og deler erfaringar og læring når dei er på skulen igjen. Dei diskuterer utstyr, måtar å gjere ting på og velferdsteknologi.

Det er åtte plassar på YSK Helse. Foto: Kjellrun Åsebø

– Vi lærer ting heilt klart ting av kvarandre, seier Aurora Lien frå Vanylven som har praksisplass heime.

Dei andre jobbar i Kinn kommune og Stad kommune.

– Dersom ein ser på alle fire åra har elevane praksisplassar både i Måløy og Florø i Kinn, i Bremanger, i Selje og på Nordfjordeid i Stad kommune, i Stryn, i Gloppen, i Gulen og i Vanylven, forklarer lærar Elvida Grabus.

Så fornøgde blir ein når ein klarer å legge ein stomipose på ein god måte. Foto: Kjellrun Åsebø

Mange ballar i lufta

Å gå YSK Helse betyr også mykje arbeid og at ein må dele seg mellom skule og jobb.

– Det er ein del arbeid. Men fellesfaga er tyngre enn helsefaga. Og i helsefaga får vi også hjelp av praksisen, seier Linnea Lillestøl.

Å vere ei lita gruppe i helsefaga ser ikkje elevane på som noko negativt.

– Vi er berre åtte stykke og då blir vi godt kjende alle saman og det er lettare å samarbeide, seier Sandra Furenes Blålid.

Lukasz er einig:

– Eg har det veldig bra som einaste gut i klassa. Eg kosar meg og har god kontakt med alle. Dei er veldig inkluderande. Og å jobbe i helsevesenet er fint – og dei treng menn, seier han.

Norunn Stavø, kommunalsjef helse og velferd i Kinn, ønsker gjerne desse velkomne tilbake i jobb i kommunen om nokre år. Foto: Kjellrun Åsebø

– Får verdifull arbeidserfaring

Norunn Stavø, kommunalsjef helse og velferd i Kinn kommune forklarer at elevane som går YSK Helse stiller sterkt når dei skal vidare i utdanning og arbeidsliv fordi dei får både spesiell studiekompetanse og fagbrev – og ikkje minst verdifull arbeidserfaring.

– YSK Helse ved Måløy vidaregåande er eit viktig utdanningsprogram for Kinn kommune, og for rekruttering til fag- og høgskuleutdanna helsepersonell spesielt i Måløy-delen av Kinn. Kommunen samarbeider tett med skulen og deltar i YSK- råd som er samansett av leiarar frå Nordfjord-kommunar. Kinn kommune tar imot mellom fem og sju nye elevar eller lærlingar kvart år som går på denne linja, alt etter kor mange søkarar som er frå Kinn kommune, seier ho.