Den nystartede nisje-bedriften Stad Kystbygg AS håper å slå gjennom med en byggeskikk som mange kanskje har glemt.

– Byggeskikken har blitt brukt helt siden vikingtiden, og er en konstruksjonsmetode som er vel utbredt langs kysten, forteller Raymond Myren.

Sammen med kollega Jonas Barthel utgjør Myren det nystartede byggefirmaet som har kontor ved Leikanger på Stadlandet.

Gammel byggeskikk

Byggeskikken som firmaet bruker til å bygge grindverk var utbredt i århundrer før den til slutt forsvant med industrialiseringen, ifølge Myren.

Han synes imidlertid det er synd at man ikke har klart å bevare metoden bedre. Myren bestemte seg derfor for å gjenoppta tradisjonene, og har nå startet sitt eget firma med kollega Jonas Barthel.

Nyetablert bedrift: Raymond Myren (t.h.) og kollega Jonas Barthel utgjør det nystartede byggefirmaet Stad Kystbygg AS.

Et par hundre meter unna kontorene til Stad Kystbygg ligger Dragebygg, og Myren understreker at de på ingen måte prøver å konkurrere med dem.

– Vi har ingen mål om å være konkurrenter. Vi er en nisjebedrift, men tar også ordinære oppdrag, forklarer Myren.

I stedet for å konkurrere håper Myren heller at de to bedriftene kan utfylle hverandre, og at de kan være med på å utvikle bygda og arbeidsplassene.

Lokal sitkagran

Ett av materialene som Stad Kystbygg bruker er sitkagran. Myren ser på treslaget som en lokal ressurs med god nytteverdi, men forteller at materialet lenge ble sett på som ugress på Vestlandet.

– Sitkagrana ble i sin tid plantet ut på steder bøndene ikke brukte til andre formål. Derfor er den i dag ofte å finne i små felt, litt utilgjengelig. Dette har ført til at mange sitkagraner ikke kvister seg naturlig slik som de gjør i tette plantefelt, forklarer Myren, og legger til at man derfor har utviklet fordommer mot sitkagran som materiale.

– Sagbrukene har derfor ikke mye av treslaget tilgjengelig. Vi har likevel fått tak i, så vi kan muligens kjøpe «kortreist» material etter hvert. Men nå ser vi at vanlig gran er lettest tilgjengelig og da bruker vi den. Det er ikke sånn at vi henger oss opp i et spesielt treslag, forteller Myren.