– De fi­nes­te tu­re­ne jeg har er  gry­tid­li­ge som­mer­mor­ge­ner fra Åheim til Ber­gen. Når du kjø­rer for­bi alle fjor­de­ne og van­ne­ne, spe­si­elt Jølst­ra­vat­net, ser fjel­le­ne spei­le seg og pen­sjo­nis­te­ne som er ute for å set­te fis­ke­garn på et blikk­stil­le vann... Utro­lig flott, sier Jon og blir nes­ten drøm­men­de i blik­ket.

Han tje­ner til li­vets opp­hold som dis­trikts­sjef i le­ge­mid­del­fir­ma­et Pfizer, der han har job­bet i snart fem­ten år.

– Det be­tyr at jeg har to­tal­an­sva­ret i mitt om­rå­de for me­di­si­ne­ne som Pfizer le­ve­rer. Job­ben be­står i å rei­se rundt å in­for­me­re le­ger på sy­ke­hus og le­ge­kon­tor og apo­tek på Vest­lan­det om rik­tig bruk av me­di­si­ne­ne, for­kla­rer 43-år­in­gen.

Ar­beids­om­rå­det kun­ne tatt pus­ten fra de fles­te: Møre og Roms­dal, Sogn og Fjor­da­ne og Hor­da­land. – I til­legg dek­ker jeg hal­ve Ro­ga­land ned til Bok­na­fjor­den, smi­ler Jon. Det be­tyr at han rei­ser til Kris­ti­an­sund ene da­gen og til Hau­ge­sund den nes­te, med Åheim som base. – Det har blitt en livs­stil. Og en av for­de­le­ne med å bo her, er at det er midt i dis­trik­tet mitt geo­gra­fisk, sier han og leg­ger til: – Det er man­ge som kun­ne hatt en sel­ger­jobb om de had­de vært vil­li­ge til å rei­se.

Med rundt 60.000 år­li­ge ki­lo­me­ter bak rat­tet, så er det uan­sett greit å tri­ves i bi­len.

– Når folk spør meg om jeg er lei av å kjø­re, da sier jeg at ut­sik­ten fra kon­tor­vin­du­et mitt skif­ter hele ti­den.  Og det er en fan­tas­tisk fø­lel­se å kjø­re langs veien og se nye ting. Så jeg tri­ves med å kjø­re og å se na­tu­ren, og å få na­tur­opp­le­vel­ser, sam­ti­dig. Han er født og opp­vokst på Åheim, men flyttet vekk da han skul­le be­gyn­ne på gym­na­set i Vol­da.

Så ble det Åle­sund og Mol­de,  og til sist Ber­gen. Men i 1998 var han til­ba­ke, og si­den har han blitt væ­ren­de. Nå bor 43-år­in­gen i den gam­le pres­te­går­den, et sta­se­lig bygg som vi­ser godt igjen der det lig­ger bak en vel­fri­sert hekk like langs veien.

Jon A. Thue er utvil­somt åheimer på sin hals. Han har vært en­ga­sjert i lo­kal­sam­fun­net i det mes­te av det som går an å en­ga­sje­re seg i: po­li­tikk, sty­re­verv i korps og id­retts­lag, han har spilt i korp­set i en år­rek­ke, han har vært tre­ner og opp­mann for un­ge­nes fot­ballag samt vært ak­tiv spil­ler selv.

Han har også vært blant de an­svar­li­ge for dan­se­gal­la­ene som skaf­fer kjær­kom­ne kro­ner i kas­sen til id­retts­la­get. Der har han job­bet mye med årets stor­hap­pe­ning som er Las­se Stefanz i Oli­vin­hal­len i ap­ril. Mest inn­sats har det li­ke­vel kan­skje  vært lagt ned i job­ben med å be­hol­de ung­doms­sko­len i byg­da. I mid­ten av de­sem­ber i fjor ble den ber­get enda en gang.

– Da jeg kom hjem var jeg med og etab­ler­te Åheim bygdeutviking, der den vik­tig­ste job­ben var å be­hol­de sko­len. Og det er strå­len­de at den nå blir væ­ren­de, sier Jon, som tak­ket av som leder av la­get i for­fjor.

Åheim-en­tu­si­as­ten har in­gen pro­ble­mer med å an­be­fa­le hjem­kom­mu­nen til de han mø­ter på sin vei.

– Vi har mas­se­vis av fa­si­li­te­ter, og det blir også gjort mye for å få folk til å flyt­te hit, sier Jon.

Sis­te ti­den har fle­re små­barns­fa­mi­li­er bo­satt seg i byg­da, og det sy­nes han er vel­dig kjekt.

– Å bo på Åheim har ald­ri vært noen hind­ring. Man­ge snak­ker om man­gel på job­ber. Det fin­nes man­ge job­ber. Da ten­ker jeg eks­em­pel­vis off­shore, el­ler sli­ke som meg. Vi kan bo her, bare vi har en fly­plass in­nen rek­ke­vid­de. – Og det er mye bed­re å bo i Van­yl­ven og and­re plas­ser rundt her, i ste­det for å bo i en li­ten blokk­lei­lig­het i Oslo el­ler Ber­gen. Her er det nok av na­tur; fjel­le­ne rett uten­for stue­vin­du­et og sjø­en rett uten­for. Og ikke minst tryg­ge og gode opp­vekst­vil­kår for bar­na. Så jeg tror det stør­ste plus­set er at en bor ute i na­tu­ren og at du slip­per «by-ma­set». Man­ge av de som bor i by­ene vil på hyt­ta på fjel­let el­ler ved sjø­en når de har fri, så hvor­for ikke bo på lan­det hele ti­den? av­slut­ter Jon.