Selv om hun bor i en liten bygd får Karina Siegmund følelsen av å være urban.

Noe av det hun liker best ved Stadlandet er «flyten av internasjonale folk som kommer og går» på grunn av surfingen. Og enda bedre er det at mange av de besøkende blir værende.

– Det gjør at du treffer ganske mange byfolk med høy utdanning her ute. Og når det er lite jobber, må du skape deg din egen arbeidsplass. Så her er mange med «gründerpotensial», mener Karina.

– Og akkurat det synes jeg er veldig fint, å bo sammen med folk som forstår hva det vil si å være gründer og selvstendig næringsdrivende. Det har noe med aksept å gjøre, og noe som kanskje er vanskelig å finne ellers i bygde-Norge.

Vennene hennes var sikker på at hun ville bosette seg i New York eller London. I stedet havnet den tyske kunstneren i Honningsvåg.

– Når jeg skal skape noe, enten det er kunst eller design, trenger jeg ro. Ikke en storby med kjøpepress og støy. Jeg reiser mye og trenger å kunne trekke meg unna og få litt armslag. Stadlandet er den perfekte plassen å finne roen, sier hun og fortsetter:

– Det å bo her har gjort noe med meg som menneske. Her ute føler du deg liten og ydmyk i relasjon til naturen, og du ser ditt eget liv i perspektiv til det store havet med sine ekstreme stormer.

Karina omtaler seg selv som kunstner og designer.

– Eller, jeg er kreativ, det er det jeg bruker å si. Det er av og til litt vanskelig å si hva som er kunst og hva som er design. Uansett er veving mitt håndverk og mitt verktøy. Det er kjennetegnet for mitt design, forteller hun.

35-åringen har fått mye oppmerksomhet for sin nyskapende stil, og har flere utsmykningsoppdrag på samvittigheten. Hun er blant annet innkjøpt av Førde kommune lokalt og ICArt internasjonalt, og har hatt utstillinger på Nasjonalgalleriet samt i Portugal, Litauen og i hjemlandet. I tillegg er hun prisbelønnet med den høythengende Talente 2012, som er en internasjonal pris for tekstildesign og -kunst.

– Jeg vever med dagens muligheter innen ny teknologi, og juryen likte veldig godt at tradisjonene lever videre i dagens ånd.

Tidligere hadde Karina en digital vevstol, men denne ble solgt. Nå har hun i stedet samarbeidspartnere som setter ideene ut i livet.

– Prosjektene er så store at jeg ikke gjør dem selv lenger.

Som det 7x3 meter store veggteppet til cruiseskipet Mein Schiff 4 som er under bygging. Kunstverket, med motiv fra Ervik, har fått navnet The Ocean.

– Jeg har egentlig hele verden som mitt marked, og tar oppdrag enten det er til et signalbygg i Beijing eller Dubai, eller det er en norsk bedrift som trenger en tekstilutsmykning på kontoret. Jeg har også privatkunder her i Norge til mine vevde interiørprodukter, men jeg trives best med de store oppdragene. Det er der jeg virkelig får brukt min kunnskap og kan utfolde meg. Og drømmer er jo der for å realiseres, smiler hun.

Etter seks år i Dale valgte Karina en mildt sagt værhard bostedsadresse.

Hvordan er det å bo i Honningsvåg? Det kan du si. Vet du hva, jeg har lært så mye i det siste om vær og vindretninger og vindhastighet. Og om hvordan det er å leve ti dager uten mobildekning og internett fordi Telenor ikke har prioritert å ordne opp etter stormen.

FT- KT- Tekst m innrykk: Hun forteller om platespilleren som er funnet frem igjen og om Sigurd Rós-DVD-en som hun «sikkert har sett tusen ganger» i løpet av vinteren.

– Og en gang kom jeg meg ikke hjem igjen fordi veien var stengt av ras. Så hva skal jeg si? Det er ganske heftig for en tysk jente, altså.

Selv om hverdagen kan by på noen værmessige utfordringer, så har ikke kunstneren angret på flyttingen.

– Hvis jeg har kjent ensomhet på kroppen tidligere, så er jeg ikke ensom der. Det er et utrolig bra kollektiv her med venner og fine mennesker som betyr så uendelig mye.

– Og naturen er helt fantastisk og uendelig vakker. Her ser du ting som du ikke ser i en by.

Karina karakteriserer naturen som altoverskyggende i hennes egen kunst.

– Alt er naturinspirert; mine installasjoner, mine tepper og andre produkter jeg lager. Og jeg elsker å bo i telt en uke og bare være i naturen for å filme og oppleve hvordan været forandrer seg, sier hun og konkluderer:

– Naturen her sørger for at jeg har en nærmest endeløs inspirasjonskilde.