Dette innlegget er skrevet av Werner Moss Totland fra Kalvåg.
Framtidig skolestruktur i Bremanger
I juni blir det levert en forstudierapport om framtidig organisering av barnehager og skoler i Bremanger som er urovekkende og svært negativ for bygdene Kalvåg, Kolset og Ålfoten.
Grunnlaget for denne rapporten er fallende befolkningsantall, samt behov for mer midler til eldreomsorg på grunn av at det blir flere eldre i befolkningen. I tillegg går antallet innbyggere i arbeidsfør alder nedover slik at skatteinntektene blir lavere. I følge rapporten ser en at selv med dagens organisering i oppvekstsektoren, vil pengebruken reduseres i forhold til i dag, siden elevtallet faller i de fleste bygdene.
Det er lagt fram tre restruktureringsforslag av oppvekstsektoren som alle rammer Frøyen Skule i Kalvåg hardt.
I det ene forslaget beholder man 1.- 4. klasse, mens i de to andre forslagene blir skolen lagt ned. Alle tre forslagene medfører således overflytting av elever fra Kalvåg til Hauge, noe som tilsynelatende vil holde elevantallet relativt stabilt på Hauge.
I Svelgen ser det ut til at elevtallet innen 2022 vil reduseres med hele 50 elever (142 mot dagens 192), Davik reduseres med 18 elever, mens Hauge og Kalvåg mister 11 elever hver. Ålfoten ser ut til å få 3 færre, mens Kolset har en positiv forventing om en økning på 2 elever.
Dessverre ser det ut til at forstudiet fyrer opp under den kanibaliseringen av offentlige tjenestetilbud som har rammet de mindre bygdene i Bremanger kommune i mange årtier, selv om det faktisk er de store bygdene som ser ut til å bli hardest rammet av nedgang i elevantallet og gjerne burde bære byrden?
I sin rapport burde forstudiet også ha lagt fram et alternativ D som beholder dagens strukturer og klassetrinn, men som slår sammen undervisningen for årskull og kutter i stillinger der dette bør tilpasses et lavere forventet elevtall i 2022 for Davik, Kalvåg, Hauge og Svelgen.
Slik unngår en også nye trøttende lokaliseringsdebatter og unngår å vekke til live ødeleggende bygdestrider i en kommune som har vært preget av dette helt siden en bygde Bremanger (nå Frøya) kyrkje på Frøyalandet og dermed måtte folket nordom Novene risikere liv og helse i åpne båter hver søndag, slik som de sørom Novene hadde gjort det før 1865 på tur til Grotle. Nå ber Kalvågerne om slippe å sende bygdas unger ut på den samme daglige reisen på farlige, dårlige og vindutsatte veier med høy ulykkesfrekvens.
Internasjonal forskning som Kalvåg Bygdelag har henvist til på Facebook, viser at det er store samfunnsmessige kostnader ved å rasere oppveksttilbudet i bygdene. I grender som mister skolen, så synker boligverdiene med 25 prosent, reisetid for ungene øker, inntektene for befolkningen synker, trygdeutgiftene øker, kvaliteten på vannforsyning, vei og kloakk forfaller. Lokalsamfunnet tappes for «sosial kapital» slik at færre ønsker å flytte dit, alderssammensettingen går den gale veien, nettverk går i oppløsning, idrettslag, teaterlag, kor, musikk og kortklubber forvitrer.
Så hva er løsningen? Det er flott med et rikt idretts-, musikk- og kulturliv som kan lokke fram bremangere i produktiv alder til å produsere neste generasjon. Men det handler også om å støtte opp under gründere og bedrifter i lokalsamfunnet som for hver krone de tjener seg opp, sannsynligvis har betalt 3-5 kroner i skatter og avgifter til det samme samfunnet. Hele Bremanger kommune er også avhengig av at det også blir en positiv utvikling i Måløy, Nordfjordeid, Førde og Florø, for det vil nok fortsatt være mange i Bremanger som må pendle dit på jobb i årene som kommer.