Dette innlegget er skrevet av Steinar Hammersvik og stod på trykk i Fjordenes Tidende 29. november.
Nynorsken skal sikre folketallsøknning i Bremanger
La meg innledningsvis nevne at jeg synes nynorsk er et vakkert språk og at jeg hadde det som hovedmål ut gymnaset. I min yrkesaktive tid var det omtrent umulig å bruke nynorsk som forretningsspråk. Derfor ble bokmål min pragmatiske løsning.
En av mine fineste kvelder noensinne var et festmøte i studentersamfunnet i Trondheim, med Tarjei Vesaas og hans kone Haldis Moren Vesaas, gamlekjæresten til Jakob Sande. Det var nynorsk lyrikk på sitt aller vakreste, og paret fikk stående applaus og alle hadde ei lita tåre i øyekroken.
Ivar Aasen, nynorskens far, ville nok blitt stolt om han hadde lest Firdaposten fredag 25. november 2016. Der håper Bremanger kommune, «millom bakkar og berg», at nynorsken skal sikre folketallsutviklinga i kommunen! Tenk om det var så enkelt!
Den godeste Ivar, som var ungkar og barnløs hele sitt liv ville nok ha humret godt i skjegget over slike muligheter!
Nynorsk kan nok være bedre i forbindelse med integrering i samfunnet (kommunen), men det aller viktigste er at alle barna som følger med sine innvandrerforeldre umiddelbart kommer i barnehage og skole. De lærer hurtig og vil innen kort tid ikke skille seg ut språkmessig i forhold til innfødte bremangere. Man må også sende foreldrene ut i arbeidslivet snarest mulig i en kombinasjon av skole og arbeid, slik at man får en idé om viljen til å bidra i det norske samfunnet.
Hvorfor skal forresten innvandrere med nynorsk bli boende mens etniske bremangere reiser?
Hvis man studerer hvordan det går med våre nye landsmenn vil man se at de etter noen år flytter fra landsbygda til de store byene, og da er nynorsken til mindre hjelp.Ser man på den demografiske utviklinga i «trivselsfylket for de få», vil man se at etniske nordmenn forlater fylket til fordel for feitere kall andre steder i landet. Jeg antar at dette kan være tilfelle for Bremanger også. Dersom innvandrere tar over alle jobbene for ufaglærte, fortrenger man de svakeste av våre egne. Dette kan på sikt føre til en polarisering og økende spenning i lokalsamfunnet.
Ellers har jeg observert at rådmannen håper at via ferrata (italiensk), Jarnvegen på nynorsk, på Hornelen, skal føre til bolyst i Bremanger! Ja, hvem vil bryte opp og flytte til Bremanger, kun for muligheten for å henge i fjellveggen på Hornelen!? Vi får håpe at prosjektet kan bidra med litt ekstra sommeraktivitet i Kalvåg.
Det underliggende for mange utkantsamfunn er mangel på arbeidsplasser, fortrinnsvis med krav til høy kompetanse. Det er ofte slik i vår tid at både mann og kone stiller med en master eller bachelor, ja endog en doktorgrad. Så lenge det ikke finnes mange slike arbeidsplasser, må vel utkantene langsomt dø ut. Dette mener jeg er hovedproblemet for Bremanger. Kapital og gode ideer må hentes inn utenfra, de kommer ikke rekende på ei fjøl.
Ellers mener jeg at Bremanger kommune kan bidra mer til bolyst hos de som allerede bor i kommunen. Jeg tenker da på serviceinnstilling og vilje til å hjelpe. De aller fleste av oss bor ikke på sykehjem/gamlehjem, og alle vi som ikke bor i slike institusjoner, blir kun husket på hver gang det skal betales skatt. Det er ikke lenge siden dere lovet å ta bort eiendomsskatten snarest mulig. I stedet går det bare noen måneder før dere proklamerer at eiendomsskatten må snarest økes med hundre prosent. Dette er mangel på styring, det er tragisk for enslige pensjonister, egentlig sosialt totalt uakseptabelt. Andre steder, som Oslo, slår ikke eiendomsskatten inn før en takst på 2,5 millioner kroner.Det gjør ikke saken bedre at det er gammel spillegjeld som skal betales.
Jeg sendte for henholdsvis fem og tre uker siden brev til kommunen. Jeg har ennå ikke hørt et kvekk fra dem. Normal og høflig prosedyre vil være at man umiddelbart journalfører brevene og sender en kort melding til avsender om at brevet er mottatt og at svar kan påregnes innen den og den tid.
Det er minst to muligheter for svar på dette: Enten betrakter «herrefolket» på rådhuset oss innbyggere som drit under skoene og at vi ikke er verdt god behandling eller så er det evneløshet. Begge deler anser jeg som like alvorlig.