Kommentaren til Turid Breidalen stod på trykk i spalten Stemplar ut fredag 31. mars.
Lopper på flyttefot
Jeg har mistet Firda Canning som loppehus. Jeg visste at jeg hadde det på lånt tid, men det var likevel et sjokk da jeg fikk telefonen om at nå var det slutt. Firda Canning er en svært vakker bygning, og innvendig oser den av tradisjon. Jeg har likt meg der hver dag, og jeg er utrolig takknemlig for den tiden jeg har fått være der.
Loppemarkedet har fungert godt, og jeg hadde svært lite lyst til å slutte. Jeg er bare 72 år, og selv om kroppen er begynt å bli skrøpelig, er hodet fullt intakt (tror jeg). Så jeg kastet meg på telefonen og ringte til vennene mine. Alle syntest at vi burde fortsette. Svein Skibenes sa til og med at noen hadde sagt til han at det var det beste loppemarkedet mellom Bergen og Ålesund. Det hjalp på humøret.
Ikke minst for Sogn og Fjordane Parkinsonforening er dette loppemarkedet viktig. Norges Parkinsonforbund er en ryddig og veldrevet organisasjon som gjør svært mye for å få satt denne sykdommen på kartet. Sykdommen rammer flere og flere, også yngre. Penger trengs til forsk-ning, til drift av lag og fylkeslag, til helseturer og mer.
Så å slutte med loppemarkedet i Måløy var helt uaktuelt. Det som var vanskelig var at jeg trengte en viss størrelse på lokalet. Sammen med venner og bekjente gikk jeg gjennom hus for hus i Måløy, og vi fant ingen som var store nok eller billige nok.
Da var det en som foreslo det gamle Samvirkelaget på Raudeberg. Det hadde stått tomt noen år og størrelsen på lokalet var upåklagelig. Jeg tok noen telefoner for å finne ut hvem som eide det, og jeg blei tipset om at det var Agnar Lyng. Jeg prøvde å ringe ham, men han tok ikke telefonen. Da hoppet jeg i bilen og kjørte til Maritim Park på Raudeberg i håp om å finne ham. Det gjorde jeg, men han hadde ikke tid å snakke med meg for han skulle ut å reise. «Bare fem ord» sa jeg, og spurte i full fart om å få bruke Samvirkelaget til loppemarked. «Ja, det kan du vel», svarte han. Jeg hoppet og spratt av bare glede, og det er jeg for gammel til, så jeg holdt på å ramle ned trappa. Dere aner ikke hvor godt jeg liker Agnar Lyng!
Så under over alle under: Jeg slipper å legge ned. Jeg har alltid likt Raudeberg, så dette blir bra. Og bare vent til «Heim i haust» i oktober. Da skal vi lage et enormt loppemarked.
Så loppene skal ut på tur igjen. Først var de noen år i en bank, så var de noen år i en hermetikkfabrikk og nå skal de jammen inn på et samvirkelag.
Kan det bli bedre?