Dette innlegget er skrevet av Steinar Hammersvik og sto på trykk i Fjordenes Tidende fredag 18. desember.

Politikk i «Trivselsfylket» – der ingen skulle tru at nokon ville bu

Vi har den senere tid blitt vitne til fylkeskommunens salg av Fjord1-aksjer, og tilhørende politiske prosesser av heller tvilsom karakter. Vi har gjennom media blitt informert om omfattende hemmelighold, hastverksprosesser og bruk av konsulenter som hevdes å sitte på begge sider av bordet, og dette er bare noen av ingrediensene som inngår i dette spillet. For oss utenforstående kan det synes som fylkeskommunens håndtering av disse prosessene er preget av en relativt lettsindig omgang med både forretningsmoral, etikk og redelighet.

Men som vi alle vet – uredelige prosesser finner heldigvis ikke sted i land med demokratisk styresett, kun i land vi helst ikke liker å sammenligne oss med, og hvor meningsmotstandere i tillegg har en urovekkende høy dødelighet.

Ifølge mediene gjorde det fylkesrådmannen og fylkesordføreren tydelig irriterte da de i Fjord1-saken ble konfrontert med spørsmål om hvorfor både kjøper og selger var representert med samme advokat. Det vanlige i salgsprosesser er jo at partene har hver sin advokat, noe som er naturlig hvis begge parter har et ønske om å kunne ivareta sine respektive interesser som selger og kjøper.

Denne prosessen viser derfor med all mulig tydelighet at den gode gamle «bukken og havresekken» absolutt ikke er død, i alle fall ikke i fylkeskommunen.

Så kan vi vanlige dødelige skattebetalere bare fortsette med å lure på hvem sine interesser advokaten har ivaretatt mest og best, mens han løpende skiftet bordside og byttet fram og tilbake mellom selger- og kjøperhatten, og om det er selger eller kjøper, eventuelt advokaten selv, som har tjent mest på dette salget?

Det er også betimelig å stille spørsmål ved fylkesadministrasjonens budsjetter og fullmakter når man velger å kjøpe dyr konsulentbistand for å selge noen skarve aksjer. Til sjuende og sist vil det uansett være vi skattebetalerne som må betale regninga også for dette gildet.

Er det slik at fylkesadministrasjonen ikke har nødvendig kompetanse til å gjennomføre slike salgsprosesser uten bruk av dyr konsulentbistand, er det vel på tide at noen ved embetet vurderer å finne seg beitemarker som ikke er finansiert over innbyggernes skatteseddel.

Befolkningen i Nordfjord trenger en politisk ledelse som er lojal mot hele fylket, inkludert kysten hvor størstedelen av fylkets verdiskapning finner sted, og hvor det skapes klingende mynt også til fylkeskassa. En slik ledelse har ikke fylket i dag, og langs kysten skal man sannsynligvis lete lenge og vel for å finne folk som har tillit til at fylkesordføreren ivaretar kystens behov for nødvendig infrastruktur, inklusiv bærekraftig og fremtidsrettet kommunikasjon.

Det virker ikke særlig tillitvekkende når fylkets fremste politikere bidrar til at kyststamveien i vårt fylke skal forbli fylkesvei, til tross for at den samme veien skal ha status som riksvei i nabofylkene både sør og nord for Sogn og Fjordane. Fylkesledelsens glade budskapet til kystens befolkning er dermed tindrende klart, - «Trivselsfylket» skal også i fremtiden defineres av gylle, kuraut og kjerrevei, ikke av sjølukt, måseskrik og motorvei.

Det har i de senere år blitt svært populært med «høringer» på Stortinget. Kanskje det hadde vært på sin plass med tilsvarende høringer for å få avklart hva fylkesadministrasjonen i Sogn og Fjordane egentlig driver på med?