Dette innlegget er skrevet av Bengt Georén frå Vågsøy:

Harald og Sigrun Svoren fotograferte dyrespor i Halnes 23 januar og Harald har vurdert at  spora var 8-9 cm i diameter.

Jeg har interessert meg i saken som meget aktiv jeger i noen årstier i Nord-Sverige og med mye erfaring i sporing av rev, men jeg har også fulgt spor av både ulv og gaupe.

Og dessuten hatt gleden  av å se dem i naturen. Nå har jeg etter denne fascinerende sporobservasjonen av Harald og Sigrun  hentet inn informasjoner fra  vitenskaplige og offentlige kilder og med fotografier av spor, f eks fra Rovviltcentrum ved Grimsös Viltforskningsstation i Sverige. Jeg skriver dette da jeg tror at også mange andre  personer i Vågsøy kommune er særs interessert i muligheten for gaupe på Vågsøy, f eks saue-og geiteiere. Og katteiere.

Så om sporene og problemene med å bestemme hvilket dyr de er fra. Her er spørsmålet om sporene er fra gaupe, hund eller rev, men jeg vil også si noe om oterspor.

Størrelsen:

Harald vurderte diameteren på sporene til 8-9 cm. Dersom det er rett utelukkes både oter og rev.  Når de naturkyndige måler sporavtrykk er det lengden mellom fremtærdynenes fremkant og mellomfotdynens bakkant.Det er fordi f eks gaupe med mye pels gir større avtrykk enn bare selve fotens. Og fordi bredden er et dårlig mål på grunn av at en fot som spriker med tærna, f eks i løs eller bløt snø gir fotavtrykket mye større bredde. F eks kan en skogshare gi et avtrykk fra bakfoten som kan likne på gaupe, varg og til og med en jerv.

Lengden av sporavtrykket fra en oter kan være inntil 6 cm innregnet avtrykk av hælen, og en stor rev inntil 7 cm  ved denne måte å måle på. Oteren gir ikke altid hælavtrykk og da begrenses sporelengden til som mest 5 cm.

Sigrun ga meg tilgang til 3 fotografier av sporene og Harald til sine 2 mobil-bilder. På to av Sigruns bilder fans mange nåler av gran oppe på snøen. Det gav en mulighet til å  omtrentlig beregne sporavtrykkenes størrelse. Jeg søkte på plassen for sporene, som var 15 meter fra en gran som stod rett i vest. Det var ikke mye innblåste grannåler på så langt hold, men jeg fann 30 nåler i plenen på den kvadratmeteren der Sigrun hadde fotografert. Nålene målte jeg opp og sammenlignet med lengden på grannålende på fotografiene.

Forskjellen mellom nålene på en bilden og nålene i virkligheten er jo samme som forskjellen mellom sporstørrelsen på bilde og i virkligheten. Etter korreksjoner for variasjonene i nålelengder  kunne jeg beregne at et  av sporene må ha vært mellom 8 og 9,2 cm i lengde.  I hvert fall ikke mindre enn 7,5 cm. Og et annet spor  kunne beregnes til mellom 6,6 og 7,2 cm. I disse beregninger har jeg lagt inn den sannsynlige lengden på mellomfotsdynen fremregnet fra de andre målene i det tydelige avtrykket. Det at beregningene gir forskjellige fotstørrelser kan forklares med at  alle disse dyrene har større fremføtter enn bakføtter.

Spor i sol eller snøsmelting øker i størrelse og blir da mer utydelige. Den 23. januar rapporterte Kråkenes værstasjon mellom + 4,4 og + 7,6 grader og Sigrun tok bildene ca kl 16.30. Men avtrykkene ser ganske skarpe ut i kantene og på det viktigste bildet aner man også svake men  skarpe kloavtrykk. Sporene gir av den grunn ikke inntrykk av å ha smeltet ut i størrelse av noen betydning.

Haralds vurdering av størrelsen var altså sannsynligvis helt rett. Og med det blir både oter og rev  utelukket med sikkerhet.

Et tillegg om oterspor:  Oteren har 5 tær på både bak og fremfoten på samme måte som alle andre mårdyr, f eks mår, grevling, jerv og røyskatt. Det er ikke alltid oteren gir avtrykk av den minste tåen, men i dypere snø, som det var i Halnes denne dagen, skulle helt sikkert alle fem tåputene kunne sees i noen av alle de  sporavtrykk som ble fotografterte. Men dersom man, liksom Kjell Fure bare har ett bilde å se på og ikke er sikker på størrelsen av sporet er det helt rett å tenke på muligheten av oter.

Gaupens spor, korrekt målt i lengde  er 6-10 cm. En stor hund kan ha enda større avtrykk enn gaupen.

Da  blir spørsmålet nå om disse er spor av en stor hund eller av en liten gaupe.

En sikker forskjell er, som også Rein-Arne Golf beskrev i FjT den 5. februar, at sporavtrykket etter gaupe ikke har symmetriske trampdyner i foten– de to på ene siden av foten er plasserte litt lenger frem enn de to på motsatt side i samme fot. Hundedyren, f eks hund, ulv, og rev har symmetriske dyneavtrykk i sporet og de to fremre trampdynene viser avtrykk helt i høyde med hverandre i sporet. Men det osymmetriske i gaupens spor er meget problematisk å se når dyret spriker med fotens tær, som når det går i dyp eller løs snø. Gaupens spor får da  nesten helt symmetriske  tådyneavtrykk og sporet blir nærmere sirkelrundt.  Det blir da nesten umulig,bare basert på fotsporets utseende, å   avgjøre hva slags dyr det er  – gaupe eller hunddyr. Profesjonelle rovviltsporere må da følge sporet for å sje på trekklengde, veivalg og annet.

Til all lykke viste et av Sigruns bilder sporet når dyret ikke sprikte med tærne. Det er bildet av sporet som jeg beregnet til mellom 8 og 9,2 cm i lengde. På det bildet er det helt tydelig at tåputene står assymmetrisk –  som er typisk for gaupe. Med det blir rev igjen utelukket, og nå blir også hund nærmest utelukket.

Det bildet vises her sammen med et bilde der jeg har markert sporputene og klør. Som sammenligning også et bilde fra et sikkert gaupespor. De er akkurat like og det er lett å se hvordan tåputene ikke står symmetrisk i sporavtrykkene.

Jeg mener med denne gjennomgang å ha vist på at det sannsynligvis var gaupespor som Harald og Sigrun Svoren dokumenterte den 23. januar.

Det finnes mellom 300 og 350 gauper i Norge. Til sammenligning har Sverige ca 2 000  og Finland ca 2500 gauper. Gaupe er altså sjelden i Norge og velger i første rekke skogstrakter med bratt landskap. Hvor sannsynlig er det da at vi har noen akkurat her på kysten?

Svaret har vi i at Arvid Sørpoll fikk 6 av sine sauer på beite i Sørpollen drept av gaupe i 2008 og den skyldige identifisert avv en rovdyrekspert. Det  kunne vi lese i FjT den gang.

Til slutt blir spørsmålet om gaupen kan svømme. Her er et foto av en gaupe i Jämtland som ga seg til å svømme 500 m i høstkaldt vann da den fikk en hund etter seg under elgjakten. Svaret er altså at det ikke er noen match for en gaupe å svømme over fra Deknepollen til Moldøen.

Muligheten for gaupe på Vågsøy er åpenbar. Men det er lite grunn til bekymring unntatt for dyreiere, sauebønder og katteeiere. Det er aldri dokumentert angrep av gaupe på barn og dyret regnes som helt ufarlig for mennesker.

Men det kan være grunn til å rope inn pusen på kvelden.