Kinn kommune ønsker mer vindkraft både på land og til vanns

Torsdag 17.02 hadde kommunestyret i Kinn til behandling en høringsuttalelse til Vestland fylkes energiplan. Det er bekymringsfullt når flertallet i Kinn kommunestyre stiller seg positive til videre utbygging av vindkraft på land i kommunen, og spesielt bekymringsfullt er det at en kommune som skryter av å være en av landets største fiskerikommuner blindt bejubler fylke og regjeringens planer for en massiv utbygging av havvind.

Konsekvensen en slik utbygging kan ha på det marine liv blir ikke engang vurdert.

Det skal innen 2040 tildeles områder for bygging av havvindkraftverk med samlet effekt på 30.000 MW. Dette vil etter sigende gi en produksjon på ca. 120 TWh.

I 2012 lagde NVE rapporten Havvind Strategisk konsekvensutredning, i denne rapporten har NVE konsekvens utredet 16 lokasjoner for bygging av havvindanlegg. Av disse er Sørlige Nordsjø 2 og Utsira Nord besluttet utbygd.

Frøyagrunnene og Olderveggen som ligger mellom 1.500 og 2.000m ut forbi Kalvåg og Bremanger er også blant de 16 områdene som er konsekvensutgreid.

Etter 2012-planen ville det totale arealet for disse 16 lokasjonene være 8.655 kvadrat kilometer. Planen den gangen vår å installere turbiner med en samlet effekt på 12.000 MW. De nye planene om en utbygging på til sammen 30.000MW vil kreve et samlet areal på 18.135 kvadrat kilometer, mer enn det dobbelte av arealet i planen fra 2012. Problemet med disse 16 områdene som er konsekvensutgreid i 2012 er at med unntak av ett ligger alle i fiskefelt og gyteområder.

I tillegg til disse 16 områdene har Equinor ferdigstilt og i driftsatt Hywind Tampen og planlegger nå å bygge Trollvind. Begge disse anleggene ligger i fiskefelt. Hywind Tampen er utbygd etter petroleumsloven og ikke etter energiloven som er vanlig ved bygging av all kraftproduksjon. Dette vil også bli fasiten for Trollvind. En utbygging etter petroleumsloven betyr at en hopper over det meste av det som heter konsekvensutredninger og høringer.

Stortinget vil også åpne opp for direkte tildeling av havvindprosjekter bygd etter energiloven og da forsvinner alle muligheter for andre interesser å påvirke utbyggingene.

Ved planleggingen av Hywind Tampen ble fiskeriorganisasjonene invitert til å delta i planleggingen av anlegget for å sikre fiskerienes interesser i området noe som igjen skulle muliggjøre en sameksistens mellom vindkraft og fiskeri. Men alle innspill, forslag og innvendinger fra fiskeriorganisasjonene ble blankt avvist av Equinor, og fiskeriorganisasjonene fikk ikke inn så mye som et komma i plassering og utformingen av anlegget.

Det blir av utbygger og myndighetene stadig fremhevet at en sameksistens mellom vindkraft og fiskeri er fullt mulig, men dette er fysisk umulig å få til. En flytende vindturbin vil være oppankret med kilometer lange ankerkjettinger og iskast vil bli et større problem på sjøen enn på fjellet.

Men det største problemet med havvind er ikke konflikten mellom fiskeri og havvind, men konflikten mellom havvind og alt liv i havet. Vi har i dag liten kunnskap om innvirkningen havvind og da spesielt lavfrekvent lyd har på livet i havet.

Under kommunestyrets behandling av høringssvar til fylkes energiplan i torsdagens møte, refererte en av kommunestyrerepresentantene til rapporten Glider study at Hywind Scotland og fortalte at det var registret en oppblomstring av alger inne i området for vindkraftverket. Dette er helt rett. Det er registrert en oppblomstring av planteplankton og dyreplankton. Men først litt historikk rundt anlegget. Området anlegget ligger i er, et eller skal vi si var, et viktig gyte- og fiskefelt.

Skotske fiskere protestert kraftig på planene til Equinor om utbygging. Men Equinor og skotske myndigheter greide å selge inn anlegget som et kunstig rev med gode og beskyttede oppvekst forhold for fisk, som igjen ville resultert i større fangster i områdene rundt anlegget. Rapporten Glider study at Hywind Scotland omhandler undersøkelsen i og rundt anlegget for å finne ut om havvindanlegg har en rev-effekt. Konklusjonen i rapporten er dessverre at det ikke er noen slik effekt.

Skotske fiskere rapporterer også at de ikke finner fangstbare fiskemengder nærmere en 20–25 nautiske mil fra anlegget. Fravær av fisk i området betyr også at det ikke lenger foregår gyting innenfor en radius av 20 til 25 nautiske mil rundt anlegget. Om dette stemmer, og vi gjennomfører den planlagte havvindutbyggingen, er det en stor fare for at vi vil få en kollaps i fiskebestanden i alle gyte- og fiskefelt som blir berørt av vindkraftutbygging.

Ser vi dette i et større perspektiv, og tar med andre globale utfordringer, vi står overfor i dag, og statlige planer for fremtidig aktivitet, som vår egen regjerings ønske om å åpne for gruvedrift på havbunnen. Dette skal skje i et enormt område som strekker seg fra Svalbard til vest om Jan Mayen og videre sørover til omtrent på høyde med Ålesund. Et område som er ca. 592.500 kvadrat kilometer, mot Norges land areal på 385.207 km² utgjør dette et areal mer enn 1,5 ganger Norges landareal. Det foreslåtte området har havdyp fra 100–4.000 meter med en gjennomsnittlig dybde på 1.500 meter.

Til sammenligning med forurensningen fra den foreslåtte gruvedriften på havbunnen vil dumping av gruveslam i Førdefjorden fremstå som en støvsky som flyr forbi med et vindpust. Dette vil komme i tillegg til den stadig økende forurensingen vi har i verdenshavene i dag.

Verden har også store utfordringer når det gjelder vannforsyninger. 21 av verdens 37 største grunnvannsreservoarer tappes 2–4 ganger raskere enn de kan fylles opp igjen. Grunnvannet utgjør mellom 97 og 98 prosent av alt flytende ferskvann på kloden. Jordbruket står for 70 prosent av verdens vannforbruk. Aller verst står det til i de nordøstlige delene av Pakistan og India, i det nordvestlige Kina, i California og i midtvest-statene i USA. Disse landene venter en nært forestående krise i landbruk grunnet kritisk lav vannstand i grunnvannsreservoarene. Denne krisen vil kunne sammenlignes med tørken som oppsto på 1920 og 30 tallet i Midtvesten USA.

Og tar vi med det faktum at verden har passert 8 milliarder mennesker, en dobling siden 1974 og en økning på 1 milliard siden 2011, og vil sannsynligvis passere 9,7 milliarder innen 2050. Samtidig vil den den globale etterspørselen på mat ifølge beregninger øke med 70 prosent innen 2050. Noe som betyr at vannforbruket i jordbruket er nødt til å øke med 11 prosent for å møte etterspørselen.

Havet er klodens desidert største produsent av biomasse, og blir bare viktigere og viktigere i forhold til befolknings økningen og de utfordringen landbasert matproduksjon står overfor. Fortsetter vi å ødelegge havets evne til å produsere denne biomassen, tar vi samtidig fra kommende generasjoner muligheten til å spise seg mett.

Slik kapitalinteresser, industrien, byråkrater og et flertall av politikere fremstiller det skal vi redde verden ved å øke forbruket. Vi hører stadig vekk at om vi skal klare å opprettholde og øke vår levestandard så må vi øke produksjonen av fornybar energi.

Til slutt:

Det er viktig for miljøet at vi faser ut bruken av fossil energi. Men det er et absolutt krav at overgangen fra fossil energi skjer uten noen form for forringing av noen form for natur.

Vi står midt i en naturkrise som er like alvorlig som miljøkrisen.

Husk det er dagens politikere og avgjørelsene disse tar i dag som avgjør om fremtidige generasjoner skal ha mat på bordet.

Sett i lys av dette er det vi nå planlegger den rene galskap, og på grensen til kollektivt selvmord.