I juni fikk Kinn Arbeidarparti besøk av stortingspolitikeren Odd Harald Hovland. Han sitter i justiskomiteen og er fra Bømlo. Beredskap er en fellesnevner for temaene natur, klima og krig. Det handler om været, om pandemier, kriser og vår trygghet. Hovland kjenner feltet beredskap godt fra sin tid som lensmann på Stord.

For vår kystkommune er Måløybrua og det som skjer ved stenging, samt ansvaret for krisehåndtering og brann områder som utfordrer kommunen. Fugleinfluensaen er høyaktuell, og beredskapsarbeidet er i sving.

Mange voksne kjenner en frykt for at framtiden er uforutsigbar og skumlere. Mange unge har vært bekymret lenge. Russlands invasjon i Ukraina skaper større forandringer for oss en de fleste kan overskue. Krigens konsekvenser er både nære og mer avstandspreget. Europa gjennomgår en radikal endring av realpolitikk der forsvar rustes, industrien endres, energi og matsikkerhet er truet. Alle merker økonomiske konsekvenser, også kommunens lommebok, mens frykten for krigen og en ny sikkerhetssituasjon er mindre omsnakka i det daglige. Forsvaret og beredskap skal styrkes til minimum to prosent av BNP innen 2026.

Vær (resultatet av klima- og naturkrisen) fører til oftere stengt bru over Måløysundet. Økonomisk og praktisk er dette ei utfordring og ei bekymring. I snitt kjører 5.000 biler over brua daglig og vi har ingen annen livsnerve mellom øya og fastlandet. Legesenter på øya, skoler både på øya og på fastlandet, den største institusjonen på fastlandet, brannvesenet på øya. Folk og varer må komme seg over. Nå har vi enda båten Øyglimt som har vært i rutetrafikk her i godt og dårlig vær siden 1980. Båten har enorm tillit hos innbyggerne og det er det gode grunner til. Den ble bygd for å tåle mye og har mannskap som gang på gang vært til å stole på. Nå er jeg bekymra for at en ny båt ikke har like gode kvaliteter for dårlig vær.

8. februar i år ble Øyglimt satt inn for å frakte folk mellom fastlandet og Måløy. 897 mennesker fikk skyss. Vi vil i framtida oppleve økt risiko for liv og helse når viktig infrastruktur blir ramma. Det skjer hyppigere og sterkere på grunn av menneskeskapte klimaendringer. En båt som fyller minstekrav skal ha kapasitet på 19 passasjerer. Neste dag med stengt bru vil dermed kunne kreve 25 omganger tur-retur. Statens vegvesen eier brua, men har ikke ansvar for konsekvensene når den stenges. Vegvesenet er heller ikke ansvarlig når andre veier stenges. Kinn kommune må derfor ta ansvar, og tar kostnadene selv. Det tas av samme kassa som alt anna. Budsjettvedtak eller ei, ingen ser for seg at vi skal si «nei, vi har brukt opp pengene». Beredskap, liv og helse, går foran alt. Sånn må det være. Da er det alvorlig at staten har stilt seg sånn at en hovedaktør som Statens vegvesen kan fristille seg fra ansvaret for viktig infrastruktur. Skal det fortsette sånn, så blir det nødvendig at kommuner får statlige midler som kompenserer. Noe annet kan få smertelige konsekvenser for drift av kommunens andre sektorer.

Kinn kommune skal bygge to nye brannstasjoner. Helt nødvendig og på høy tid. Men (beklager ordbruken) sjukt dyrt, og kommunen bruker mer penger på denne tjenesten enn de fleste kommuner. Vi bruker pengene fordi vi må følge vaktordninger som regnes ut etter folketall og avstander. Eikefjord, Måløy og Florø. Så har vi øyene og beredskap der er sårbar. Brannbåt er i bestilling og stasjoneres i Florø. Skjærgården trenger bedre beredskap. Dyre greier å føle seg trygge, men vi kan ikke se bort. Stat og regjering må se dette og lytte.

Skal kommunens utvikling bli positiv, er samfunnsplanen der politiske parti legger premisser for fremtidig drift. Den er et nybrottsarbeid i vår nye og flotte kommune. Det blir spennende å se hvordan de ulike partiene griper saken an og om vi får gode diskusjoner der idealisme og realisme får bryne seg. Vi trenger kunnskap om Kinn kommune sin natur, i tillegg til kunnskapen om innbyggernes behov for kommunale tjenester og næringslivets behov for areal og kraft. Kunnskap om hva vi faktisk har, gjør at vi kan se en helhet, vurdere og ta beslutninger om mer enn for og imot enkelttiltak som vindmøller. Langsiktig politikk krever mer enn å velge bort ubehag. Vi må velge positivt hva vi vil satse på. Hvordan skal Kinn sin utvikling komme på et så godt spor som mulig? Vil våre politiske parti ta inn over seg alvoret i økonomien? Klarer Arbeiderpartiet å vise at trygg styring lønner seg? De 74 millioner kroner vi hadde på bok desember 2022, er brukt opp. Til nå er det kun Senterpartiet som har ymtet frampå at det ikke var lurt. Behovet for å vise bred front mot Arbeiderpartiet var viktigere enn målet om stabil økonomi.

Natur- og klimakrisa er merkbar og alvorlig. Konsekvensene merkes i været som blir varmere, våtere og villere. Det går ut over veier, bruer, bygg, skog, matproduksjon både dyr og planter, og alle levende vesen. Regn, frost, hete, brann, lynnedslag, dyr og planter, mennesker og sykdom. Likevel er en av fire i Norge skeptiske til informasjon om at klimaendringer er menneskeskapte. Det er viktigere enn noen gang å informere om lokale utfordringer som skjer på grunn av endringer i klimaet og i verden rundt oss.

Alt handler om økonomi og moralske avveininger. Politikk for nåtid og fremtid. Rett og galt. Enkle svar finnes ikke, men noe er rettere likevel. Vi skal ha industri og vi skal ha natur og dyreliv. Nå og for fremtiden.

Kinn Arbeidarparti har som ambisjon at vår kommune skal være fremst i Vestland på elektrifisering og kutt i klimagasser, og at vi skal bli den grønneste kommunen i fylket. For å klare dette må vi utvikle og stimulere industri og kompetansemiljøer. Verden har kunnskapen som skal til, så det som står igjen er vilje og evne til å prioritere trygg styring av samfunnet for folk og natur. Om det er mulig vil tiden vise. Uten god økonomisk styring, parti som er villige til å si både ja og nei, så er fremtiden uforutsigbar. Kommer vi på Robek mister vi mange muligheter.