Havbruk må gjøres bærekraftig for klimaet og naturen

Regjeringen vil innføre grunnrenteskatt på havbruk. Det snakkes kun om økonomi og heller lite om bærekraft i havbruket. Det er mye viktigere nå når klima og natur på kloden ødelegges av vår adferd.

I Nordfjord er det sterk motstand mot oppdrett på grunn av miljøskadene i fjorden og vassdragene. Store bannere langs riksvei 15 til Måløy med slagord som "Ikkje meir oppdrett i fjorden vår" vitner om det.

Ved Husevågøy er det rike korallforekomster m.m. som kan bli skadet av merdanlegg ved øya. I Sunnfjord ble folk glade og heiste flagget da konsesjon for torskeoppdrett i fjorden ikke ble godkjent.

Torskeoppdrett i Bremanger bør heller ikke godkjennes på grunn av skadene det fører til i sjøen. Oppdrettstorsken gyter gjennom de åpne merdene som fører til genetisk innblanding med villtorsken.

Blir villtorsken skadet og redusert, i verste fall helt borte, er det selvsagt meget alvorlig for kysten. Vi kan ikke gamble med det når vi ikke kjenner skadevirkningene. Det hjelper ikke kysten og Norge med mange arbeidsplasser i oppdrett hvis næringen i verste fall ødelegger livsgrunnlaget for oss i framtida.

Vi må skape et bærekraftig havbruk snarest mulig, både for naturmiljøet og for å motvirke klimakrisa som dessverre er på gang. Lakseskatten vil bremse det grønne skiftet i havbruket. De store overskuddene bør heller brukes til å investere i miljøvennlig oppdrett slik næringen selv også ønsker. Ingen seriøse aktører ønsker å tjene gode penger på at klima og natur ødelegges. Storting og regjering må ta grep i dette.

Dagens havbruk er trolig blant de mest skadelige næringer i Norge for både klimaet og naturen. Det er etter min mening helt forkastelig med hensyn til vårt ansvar for våre etterkommere. Havet kan stige opptil 3,0 m innen 2100 grunnet verdens store CO₂-utslipp, noe som er svært alvorlig.

Ca 1,6 mill tonn laks og ditto fòr i Norge fraktes årlig på ca 25.000 trailerlass og et ukjent antall båter. 100.000 tonn laks fraktes sogar med fly til Østen og Amerika, som alene tilsvarer CO₂-utslippet til hele den innenlandske flytrafikken i Norge. Hver nordmann slipper i snitt ut ca 6,7 tonn CO₂ i året. En stor andel av dette skyldes havbruk alene. Det er uholdbart og tragisk! Slik kan vi ikke fortsette.

Oppdrettere på Færøyene har vedtatt å slutte med flyfrakt av laks på grunn av de store skadene det påfører klimaet. Norske oppdrettere ser også at dette blir feil. Folk flest og politikerne må våkne. Det virker som om havbruk er blitt en naturødelegger og klimaversting som forties!

Mat må også produseres mest mulig kortreist, ikke fraktes halve jorda rundt til Asia og Amerika.

Nedenfor er stilt noen viktige spørsmål for å oppnå en bærekraftig havbruksnæring:

Hvilke planer har en for å gjøre transport av fòr og laks utslippsfri og klimanøytral?

Når vil en slutte med klimaskadelig flyfrakt av laks til Østen og Amerika slik Færøyene har gjort?

Vil næringen satse på landbasert oppdrett for å verne naturmiljøet både i sjøen og våre vassdrag?

Når får en utviklet kortreist fòr i Norge i stedet for klimaskadelig import av fòr fra Amazonas?

Etter min mening må oppdrett opp på land i lukkede anlegg. Det kan gi oss kontroll med miljøet, ikke minst skit og fòrspill fra fisken, rømming av fisk, sykdom, lus, trådalgen lurven osv. Pilotanlegget for laks på Raudeberg ved Måløy er et godt eksempel på veien å gå.

Andfjord Salmon i Nordland er et annet meget interessant eksempel på landbasert oppdrett som ser lovende ut. Det vil verne livet i vannmiljøet, ikke minst villaksen og sjøørreten i våre unike vassdrag som er på rødlista. Det er en nasjonal katastrofe hvis de i verste fall dør ut i elevene.

Skit og fòrspill kan tas vare på og omgjøres til gjødsel og bli en positiv ressurs i landanlegg.  Vi må lære av de store miljøskadene i Oslofjorden som er blitt nesten tom for fisk nå på grunn av kloakkutslipp og annen forurensning. På Island snakkes det om å slutte med åpne merder i sjøen, og heller satse på landanlegg.

Utvikling av kortreist fòr er på gang, f.eks. storstilt dyrking av sukkertare i Nordland, i stedet for import av fòr fra Amazonas hvor regnskogen hogges ned. Tare kan trolig også foredles til verdifull menneskemat. Taredyrking i sjøen kan bli en meget interessant og ny næring på kysten.

Havbruket bør slippe lakseskatten og heller bruke pengene til å møte det grønne skiftet raskere.

Det vil kunne gi flere gode arbeidsplasser på kysten og i Norge som helhet, ikke minst ved overgang til landbasert havbruk, både under bygging av anleggene og i drift. FN påpeker stadig at hele verden må ta klima og naturvern på største alvor. Ikke minst Norge må selvsagt bidra seriøst til det og handle nå.

Et bærekraftig havbruk som ikke skader klimaet og naturen er virkelig noe vi kan leve godt av i framtida og bli stolte av. Det må havbruksnæringen, politikerne og regjeringen gå sammen om å få til.