Det nytter vel ikke å protestere i år heller. Kalenderen påstår at nok en sommer går mot slutten, og i år betyr det at valgkampen er i gang. Om bare noen uker kan vi igjen bruke vår stemmerett til å velge det parti og de mennesker vi ønsker skal være våre fremste tillitsvalgte den neste perioden.

Stemmeretten er en viktig del av grunnstenen i et fungerende demokrati. Den kom ikke av seg selv.

Det var nok av de som protesterte i forkant av det som til slutt ble allmenn stemmerett for begge kjønn. Vi som i dag nyter godt av stemmeretten er historisk sett i et massivt mindretall. Og selv i dag er det milliarder av mennesker som lever i samfunn der en reell stemmerett bare er en fjern drøm.

Og som ikke det var nok, dagens utvikling går feil vei. Demokratiene er under press flere steder. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har brukt min stemmerett ved alle valg siden jeg ble gammel nok. Kan være så ærlig å si at det en gang, og to kanskje, har vært med begrenset entusiasme.

Men retten skal jeg bruke så lenge det er mulig. I mine øyne er det å ikke stemme en hån, både mot de som kjempet frem allmenn stemmerett og de milliarder som lever i autokratier og diktaturer der stemmerett kun er en fjern drøm. Så med dette vil jeg oppfordre alle til å bruke retten, vis respekt for de som kjempet frem retten og husk at demokratiet ikke kan tas for gitt. Selv ikke i vårt fredelige lille land.

Jeg tar stemmeretten på alvor. Såpass at jeg bruker tid til å lese valgprogrammene, følger gjerne kommunestyremøtene og gjør fortløpende mine subjektive vurderinger av hvordan våre folkevalgte forvalter den tillit de har blitt vist. Basert på hva jeg selv mener, setter jeg pluss og minus ved de standpunktene de måtte ha i forskjellige saker. Noen saker selvsagt viktigere enn andre.

Og her en oppfordring til politikerne som nå prøver overbevise oss om å stemme på akkurat dem. Ikke prat om politikken til de andre partiene. Fremhev hva dere selv vil satse på, dine visjoner og hva dere vil gjøre for å skape bedre lokalsamfunn. Utfordringene er mange, og jeg tror jeg snakker for mange når jeg sier at vi vil høre dine og ditt parti forslag til løsninger. Ikke om hvor ille det måtte bli med løsningene til de politiske konkurrentene.

Politikere som fremfor fremsnakk av egen politikk helst eller i altfor stor grad ønsker å snakke nedsettende om de andre, avslører i mine en av to ting. Enten at de ikke har stor tro på egen politikk, eller de tror at velgerne er såpass dumme at de ikke forstår konsekvensen av konkurrentens politikk. Begge deler fører til et minus i min bok, og svekket mulighet til at ditt parti får min stemme. Og det samme med snøen som falt i fjor, ikke bruk for mye tid til å snakke om gårsdagen. Det er tross alt fremtiden det kan gjøres noe med.

Og til slutt en oppfordring til oss som velgere, i tillegg til å bruke stemmeretten. Vi skal huske at vi står foran et lokalvalg. De som har meldt seg inn i et parti og sagt ja til å stå på en liste er jo helt vanlige folk. Det er våre naboer, kollegaer, slekt og venner. Det er mennesker vi møter på butikken.

De har bare et ønske om å gjennom politikken bidra til å skape et bedre lokalsamfunn. Mange av dem bruker utrolig med tid på dette. Det er neppe alltid spesielt lystbetont å sette seg ned og lese endeløse sakspapirer når vårsola glitrer, makrellen spreller i havet, skisporet ligger klart eller hunden har lyst på en ny tur. Men de gjør det, mange av dem forsaker mye og dette fortjener vår respekt.

Vi må prøve å huske at der vi selv kanskje er opptatt av akkurat den ene veistubben, den ene lokalskolen, den ene barnehagen eller at akkurat vår gamle slektning fortjener ekstra oppmerksomhet på omsorgshjemmet, så må de folkevalgte tenke helhet. De må tenke på alle veistubbene, alle skolene, barnehagene og omsorgshjemmene. Og dette innenfor svært begrensede budsjetter. Alle som nå prøver overbevise oss om at akkurat de fortjener vår stemme, bærer på et ønske om å bidra til et bedre samfunn. Det er ingen av dem som går til valg på å svekke kvaliteten i verken skole, eldreomsorgen, barnehagene eller infrastrukturen. De har bare ulike løsningsforslag.

Mer mystisk er det faktisk ikke. Noen ganger stiller jeg meg selv spørsmålet om jeg selv kunne gjort det bedre enn en folkevalgt. Selv om jeg noen ganger faktisk får ja til svar, så er det nok mest tja og nei. Men om du synes alle folkevalgte er så håpløse, hvorfor i all verden melder du deg ikke inn i et parti og viser alle hvordan det skal gjøres og hvor lett det er?

Så, neste gang du mener en politiker har gjort eller sagt noe helt håpløst. Du trenger faktisk ikke bruke de verste skjellsordene du kan komme på, du trenger ikke idiot-stemple dem, og du trenger ikke bruke hets og spydigheter. Det er selvsagt lov til å være kritisk, ytre uenighet og litt skarp ordbruk om du føler for det tåler de fleste. Men alt med måte. Rart med det, men man kommer gjerne lengst med saklighet.

At at en jovial person og ukontroversiell politiker som Jón Valur Ólafsson blir utsatt for hets så ille at han føler det nødvendig å gå til politiet er trist og sjokkerende. Vi husker også Kristin Maurstad som ble mobbet og hetset i et såpass voldsomt omfang at hun ble syk av det. Dette er, håper jeg i alle fall, ekstreme tilfeller. Men man skal ikke følge mye med i kommentarfeltene for å se at det florerer med hets, spydigheter og usakligheter. Så en oppfordring til oss alle, bruk elementær folkeskikk. Eller ta en spasertur neste gang du føler for å mishandle et tastatur i irritasjon over en politiker.

Godt valg.

Og, siden jeg ikke husker om jeg har nevnt det før. Bruk stemmeretten.