Hva vil vi egentlig med ytre del av Stad kommune?

Det er nå snart fire år siden vi etablerte Stad kommune. En del har gått rett vei for kommunen etter det. Og på tross av stor aktivitet, pandemi og mer utfordrende økonomi, så må vi vel si at vi er på vei...

I ytre del, der jeg oppholder meg mest, har forventningen og framtidstrua vært stor, ettersom vi så at vi som egen kommune sto litt i stampe og ikke kom videre på mange områder. Og nå, når regjeringa har lagt all tvil til side og tatt Stad skipstunnel videre, ser vi at det er utrolig mye spennende som skjer.

Mye er rundt planer om å benytte stein fra tunnelen til næringsområder og andre samfunnsnyttige prosjekter.

Ser man til andre steder i landet hvor det har vært lagt til rette for næringsutvikling, så er det helt klart at aktivitet avler aktivitet. Det vil også være tilfelle her, vær trygg!

Hvis vi starter på Bryggja med Sjømatstaden på Kalneset, næringsområder på Perneset på Flatraket, Moldestad med Pelagia, områder ved tunnelportalene, Kjøde, Lesto, Årsheim, Leikanger, og i tillegg tar med Seljesanden Hotell og reiselivssatsingen der, så snakker vi her om et behov for flere hundre ansatte om noen år. Og dette kommer i tillegg til mangel på lærere, sykepleiere og andre kompetanseyrker som vi har kjent på lenge.

Med dette som bakteppe, klarer jeg ikke å legge vekk spørsmålet; «Hvor skal vi ta all denne arbeidskraften fra?»

Arbeidsledigheten er og har vært rekordlav både i Nordfjord og i resten av landet lenge. Da må vi beholde de vi har, OG VI MÅ HA TILFLYTTING HER UTE!

Med alt spennende som skjer og optimismen rundt skipstunnelen har vi et momentum til å tiltrekke oss folk, men jeg er redd det ikke er nok.

Sorry folkens, men om aktivitetene vi skal tilby innbyggerne innendørs gjennom vinteren kun er i fulle, små, slitne gymsaler, så er jeg redd arbeidskraften vi sårt trenger vil slå seg ned andre steder.

I vinter, da det lå 20 centimeter snø på fotballbanene våre, så stoppet i praksis all aktivitet opp hos oss i tre uker. Det er lang tid, og dette gjelder mange barn og voksne.

I samarbeidsavtalen mellom AP, V og H for denne perioden står det; «Starte planlegging av flerbrukshall i Selje i løpet av perioden» og i vedtatt investeringsplan for 2020–2023 står det «Flerbrukshall i Selje» under «Nye prosjekter i planperioden».

Når Fjordabladet på lederplass skriver: «Heile symjebassengsaka kan verke som ein «farsott» og «For nokon har det gått prestisje i saka», så kan en lure på om de i det hele tatt har satt seg inn i saken. Hadde Fjordabladet gjort det, og heller stilt spørsmålet om vi i dag gir et tilbud etter opplæringsloven, og sett på om tilbudene kommunen gir i ytre og indre del av kommunen er noenlunde like, så hadde de antakeligvis skrevet noe annet.

Og når kommunedirektøren går fra «Det skal bli basseng i Selje» til at fire økter på Åheim får være bra for dem i ytre, så lurer jeg på hvor ambisjonene tok veien?!

Se på nabokommunen vår i nord. Den har de siste ti–tolv årene hatt den svakeste befolkningsutviklingen i Møre og Romsdal. De har Olivinhallen på Åheim, men likevel har de i år satt opp en ny flerbrukshall 19 kilometer unna, på Fiskå. Og bare sju kilometer unna, på Eidså, står det også en Rubbhall med nier-bane på kunstgress. Og de har basseng til svømmeopplæring både i Syvde og på Åheim. Det legges til rette for bolyst!

Vi må også komme videre!

Ja, bassengsaka i Selje er en historie for seg selv, men vi kan ikke stoppe der!

Basseng, flerbrukshall og flere innendørsaktiviteter er vi nødt til å få på plass i ytre også om vi skal være med å konkurrere om arbeidskraften.

Dette har så mange viktige sider ved seg! Svømmeundervisning i henhold til opplæringsloven, bolyst, folkehelse (inaktivitet, fedme, psykisk helse..), kulturscene, møteplasser, arrangementer. Ja, rett og slett flere aktiviteter for folk i alle aldre. Jeg bare klarer ikke å forstå hvorfor verken kommunedirektøren eller næringslivet ikke pusher disse tingene mer.

De (vi) er jo dønn avhengig av kompetent arbeidskraft framover! Og da må vi ha tilbud til folk her også!

Jeg kan leve med at ting settes på vent på grunn av økonomi og pandemi, men hvis verken viljen eller ambisjonene er til stede, så vil ingenting skje.

Næringsliv, idrettslag og kommune: Vi er pukka nødt til å komme i gang med planlegging for hva vil ha på plass her i ytre også!

Vi kan ikke leve med at vi får et A-lag og et B-lag som skal «dra i lag», som det så fint heter.