Dette innlegget er skrevet av Asbjørn Geithus, pensjonert historielærar og sto på trykk i Fjordenes Tidende tysdag 23. februar.

Folkeviljen tek feil

Sande og Re i Vestfold har hatt folkerøysting om kommunesamanslåing. I begge var der fleirtal for å halde fram som eigen kommune. På fylkeskonferansen til KS i Vestfold 28. januar bad kommunalminister Jan Tore Sanner nei–kommunane gå ein runde til. Kva slags respekt er det for folkerøystinga? Regjeringa snakkar med søte ord; Samanslegne kommunar skal bli meir robuste, eit ord som det er uråd å få regjeringa til å forklare innhaldet i. Lokalpolitikarane skal få meir handlingsrom. Makt skal verte desentralisert. Her vert ord misbrukt.

Kan ein desentralisere ved å sentralisere?

Dei som slår seg saman, skal få garantert minst like god økonomi som før. Medan dei som vel å halde fram som eigen kommune, skal tape millionar. Departementet arbeider iherdig med å leggje fram kor mange millionar kvar kommune vil miste ved å seie nei til samanslåing. Meininga er vel at dette tapstalet skal skremme kommunar som alt no slit med økonomien? Det nye inntektssystemet for kommunane er ikkje vedteke i Stortinget.

Det er ikkje avklåra kva oppgåver kommunane skal ha ansvar for. Framlegg til nytt inntektssystem er sendt ut på høyring med frist 1. mars. Her skal ein altså velje ja eller nei til samanslåing utan å kjenne viktige deler av grunnlaget. Dei som vil ha samanslåing, har sterk tru på at ei spørjeundersøking er beste måten å få fram folket sin vilje. At kommunestyret avgjer, er også godt demokrati. Men folkerøysting er dårleg demokrati. Sanner er klar på at han er motstandar av folkerøysting. Men av 428 kommunar i Noreg har heile 155 bestemt seg for folkerøysting. Det må vere sjølvsagt at kommunane sjølve skal bestemme om dei vil gå saman.

Det må vere sjølvsagt i eit demokrati at når det er ei folkerøysting, så avgjer fleirtalet.