På globalt nivå er det godt dokumentert at demokratiet har vært på retur i mange år. Det er derfor svært gledelig når den amerikanske organisasjonen Freedom House fremholder at den negative trenden snudde i 2022 . Når demokratiet som styreform drøftes, bruker man også begrepet hybridstat, dvs. en stat som har elementer fra det som kjennetegner et demokrati og elementer fra det motsatte – autokrati.

Faktisk, hvis man tar en titt på FN sin side, så ligger USA nærmere en hybridstat enn et demokrati. Det bryter med vestlig tenkning og samfunnslære, som vi har lært gjennom generasjoner. Men hva har demokratiets tilbakegang globalt sett med våre lokalvalg, kommunevalg, fylkestingsvalg og kirkevalg i september 2023 å gjøre?

Faktisk, temmelig mye; Vi kan skille mellom indre og ytre utfordringer i en stat, og her vil jeg fokusere på en av de indre utfordringene: de sosiale medias likes and dislikes. Mange mener at de sosiale medier med sine likes og dislikes medfører polarisering og tar bort nyansering i en meningsfylt debatt. Er du enig er du grei og er du uenig er du ugrei. Er det slik at vi påvirkes av dette uten at vi forstår hva som egentlig er i ferd med å skje? Og dernest kan dette påvirke vårt demokratiske sinnelag og beslutninger som tas? Har slike holdninger kommet inn i den lokale møtekulturen? Hva med media; fremmer media polarisering?

Etter min oppfatning er det verdt å tenke over disse problemstillingene. Kanskje er det slik at de politiske partienes programmer blir mindre viktige ved dette valget, kanskje det er slik at det er den enkelte kandidat sitt demokratiske sinnelag, evnen til å verdsette saklig uenighet, evnen til å skille person og sak teller mer enn noen gang tidligere. Tradisjonelle utsagn om at ved lokalvalg er personen viktigere enn partiet, kan i takt med den digitale utviklingen ha blitt tilført en ny og viktig dimensjon.

For min egen del er det demokratiske sinnelaget og respekten for enkeltindividet svært viktig. Selv om Norge får 100 % score på Freedom House sin tabell og selv om vi nordmenn har en vane for å komme godt ut, så bør vi også være oss bevisst på at demokratiet er noe vi må arbeide for.

Jette F. Christiansen, statsviter og tidligere stortingsrepresentant (Ap) skriver i sin artikkel hos Civita: «Det er vår tids viktigste oppgave å sørge for at flest mulig demokratier beholder sin styreform. Ikke fordi det er moralsk riktig eller en form for verdibasert imperialisme. Men fordi det tjener oss, og vi er avhengige av det for å beholde vår velferd og trygghet.».