Skummel nostalgi i Vågsøy

Nostalgi betyr sentimental lengsel tilbake til en tidligere del av ens liv eller til tidligere tider, og når en opplever endring eller utfordringer som er vanskelige å løse, så er det lett å bli nostalgisk. Hvorfor kan vi ikke bare gjøre ting slik vi gjorde det før? Da var alt så bra, kjent og trygt – det er i alle fall slik vi husker det.

Nostalgi er også lett å spille på i politiske kampanjer. Et eksempel er «Let’s Take Back Control» fra Brexit, med tydelig appell til nostalgiske følelser for imperiet og Storbritannias stormaktstid. Et annet eksempel er Trump og «Make America Great Again». Nostalgi preger også i stor grad debatten om en eventuell deling av Kinn, og det kan virke som om minnene om gamle Vågsøy er i ferd med å bli i overkant rosenrøde.

Ved å bruke begrepet «reversering» om deling av Kinn antyder en at alt blir slik det var før, bare kommunen blir delt. Men, det er ikke en reversering det er snakk om. Kinn kommune deles i to nye kommuner. Mange valg må tas politisk og administrativt. Det skal bygges to nye organisasjoner. Nytt organisasjonskart, nye kommunedirektører, kommunalsjefer, staber/støttefunksjoner, avdelinger, tjenesteledere, post- og arkivsystem, servicetorg og sentralbord, lisenser og avtaler for IKT-løsninger m.m. En kan følge organisasjonskartet til Kinn eller de gamle kommunene, men økonomien tilsier at de nye kommuneorganisasjonene må slankes så mye som mulig.

For Vågsøy sin del må en spørre seg, hvor mye mindre enn før kan administrasjonen bli og likevel klare å styre kommunen? Hvilke tjenester skal ta kuttene for å få bærekraftig drift?

De ansatte har brukt to og et halvt år med forberedelsestid og to og et halvt år med drift på å rigge Kinn. Nå skal alt kanskje rigges ned igjen og bygges opp i to nye utgaver. Etter fem år. Det er klart at dette fører til slitasje og dalende motivasjon. Risikoen er stor for at flere søker seg bort, og det er de med høyest kompetanse som har lettest for å finne seg ny jobb. Ansatte kan heller ikke pålegges å jobbe i kommunen der de har bostedsadresse, og i omstillingsprosesser kan en reservere seg mot å bli overført til en ny arbeidsgiver.

Etter en deling kan en altså ikke forvente å treffe den samme personen på det samme kontoret slik som det var før sammenslåingen. Kanskje velger enkelte dyktige medarbeidere med boligadresse i Vågsøy-området å fortsette å jobbe i Florø, der fagmiljøene vil være større og mer interessante og/eller en får utnyttet sin spisskompetanse.

Kommuneøkonomien blir heller ikke som før ved en deling – den blir verre for begge de nye kommunene, men særlig for Vågsøy, ifølge BDO-rapporten. Det er fordi Vågsøy tok med seg en stor ubalanse i økonomien inn i Kinn, som Statsforvalteren også kommenterer 8. mars i år, i brevet til Kommunal- og distriktsdepartementet der utgreiing av deling blir bestilt.

Vågsøy hadde store økonomiske utfordringer i minst ti år før en vedtok sammenslåing. Hvem har vel glemt den årlige skolestrukturdebatten fordi det var behov for å spare? Kreative forslag som å selge stadion og Samfunnshallen? Stadige kutt i rammene til tjenesteområdene, som blant annet ga kortere, men flere vakter på ufaglærte på Kulatoppen, færre assistenter i skolene, og gjorde det vanskelig å få til vedlikehold av kommunale bygg? En underbemannet planavdeling? At rådmann og økonomisjef nesten hvert år advarte mot uforsvarlig drift? At de foreslo å øke eiendomsskatten? Uenigheten rundt ny ungdomsskole eller renovering av ungdomsskolen? At ny fløy på Kulatoppen ble foreslått skrinlagt i 2018? At vi hadde for lite penger på VA-fondet? At kraftaksjene var solgt? At det var foreslått å legge ned ungdomsklubben og kinoen? At disposisjonsfondet, kommunens sparekonto for uforutsette utgifter, stadig måtte brukes til vanlig drift?

I november 2018 advarte økonomisjefen om at Vågsøy i 2020 kom til å ha et innsparingsbehov på 48 millioner. I 2021 og 2022 var innsparingsbehovet, per år, 70 millioner (Redder 2019, men så smeller det).

Hadde Vågsøy fortsatt som egen kommune, skulle det ifølge økonomiplanen for 2019–2022 vært spart inn 112 millioner til nå. Det tilsvarer vel et kutt på minst hundre stillinger. Foreslåtte innsparinger var over 40 millioner på drift av barnehage, skole, pleie og omsorg. Og, da var eiendomsskatten justert opp til 5 promille og to av fem barneskoler allerede lagt ned.

Urealistiske og umulige kutt, selvfølgelig. Alle visste at det var å ta med seg utfordringene inn i Kinn, i håp om at en større kommune kunne effektivisere driften uten at tjenestene til innbyggerne ble skadelidende i stor grad.

Utfordringene hadde bygd seg opp over lang tid, men ingen klarte å ta de drastiske, men nødvendige, grepene. Imens var alle innbyggerne glade for en sårt tiltrengt ny ungdomsskole, spesialhall for turn og ny fløy på Kulatoppen. Forresten, så ble hoveddelen av finansieringen av den nye fløyen lagt til 2020, etter at vi var blitt Kinn kommune. Flere andre store investeringer som alle gjerne ville ha sto i kø, som Skram og Nordfjordbadet. Men gjelden var allerede for høy.

Økonomien blir ikke nullstilt ved en deling. Dette er utfordringene en tar med seg tilbake til en ny kommune som har lavere innbyggertall og dermed enda lavere inntekter enn før. I tillegg kommer kostnader med selve delingsprosessen.

Ja, eiendomsskatten har gått opp i Kinn. Den hadde mest sannsynlig steget uansett. Vågsøy måtte ha gjennomført en retaksering og oppjustert takstene etter markedspris i stedet for å ta en «kontorjustering» og legge på 10 % på en ti år gammel verdi. Det hadde vært tvingende nødvendig for å øke inntektene. Siden man likevel skulle bli slått sammen, tok en i stedet med seg utfordringen inn i Kinn, fordi en sammenslåing krever en harmonisering av eiendomsskatt.

Avgiftene for vann og kloakk har gått opp. Det hadde de nok gjort uavhengig av sammenslåing, for vann og avløp skal være selvfinansiert, dvs. at folk må betale avgifter som tilsvarer forbruk og arbeid som blir gjort med ledningsnettet, rensing osv. Nytt høydebasseng ved Skramsvatnet, rør i Gate 3, Gate 5, Gate 1, på Kulen og på Raudeberg må betales av forbrukerne. Det er også lovpålagt å ha et VA-fond av en viss størrelse. Og bruker en av dette fondet, må det fylles på igjen i løpet av fire år. Her tok Vågsøy med seg en underdekning inn i Kinn.

I Vågsøy var det satt av cirka 40 millioner til Skram da vi ble sammenslått til Kinn. Enkelte partier ville sette av totalt 90 millioner. En manglet altså 200–250 millioner for å få bygget en ny skole, som bygningstekniske og helsemessige inspeksjoner har vist er helt nødvendig. Dette var utfordrende i gamle Vågsøy, er utfordrende i Kinn, men vil nok bli mer utfordrende i en ny Vågsøy kommune.

Vi rosemaler ikke Kinn-økonomien, for den er krevende, men mener at en større kommune kan håndtere utfordringene bedre. Kinns første leveår var preget av omstilling, inkludert et særskilt stillingsvern, og pandemi. Men, allerede er driften effektivisert med flere titalls stillinger gjennom naturlig avgang og rokeringer, uten å gå til oppsigelser. Likevel leverer en gode tjenester, faktisk bedre enn før på enkelte områder fordi fagmiljøene er styrket, samarbeidet er godt og en har tatt med beste praksis fra de tidligere kommunene. Får vi kontroll på driftsutgiftene kan det skape handlingsrom for utviklingstiltak og investeringer. En offensiv planavdeling vil være særdeles viktig for næringslivet som skaper arbeidsplasser, og for regulering av byggefelt/byggeprosjekter som kan gi økt bosetning. Begge deler er tiltak som etter hvert kan gi kommunen høyere inntekter.

Det store spørsmålet, som delingstilhengerne ikke kan eller vil svare på, er hvordan en skal skape bedre tjenester for innbyggerne, legge bedre til rette for utvikling og skape handlingsrom for investeringer som to mindre kommuner enn én stor.