Dette innlegget er skrevet av Rolv Petter Vetvik og stod på trykk i Fjordenes Tidende 28. mars-

Stort folketall gir makt

Stort folketall gir makt, men størrelsen på kommunenes produktive «havland» er avgjørende for nivået av kommunenes framtidige inntekt.

Siden 2011 har lakseproduksjonen økt med 66 prosent «world wide» og lakseprisen med 250 prosent. Oljeproduksjonen har siden 2011 gått ned 46 prosent og prisen per fat olje har gått ned enda mer.

Nylig lanserte regjeringen en ny havstrategi som omfatter satsing på shipping, havbruk, fiskeri, gruvedrift på havbunnen, biopersepsjon (dvs bl.a. samle bakterier fra sjøflaten) dyrking av tang, tare, alger og olje og gass. I meldingen legges det blant annet til rette i regelverket for at en kan drive oppdrett lenger til havs på nye måter og på nye arter. I regjeringens havstrategi tilrettelegges det for at kommunen skal ha lyst på oppdrettsvirksomhet. Aktiviteten bestemmer inntekten til kommunen. Dessverre er meldingen lite konkret og det blir overlatt til kommunene å fylle havstrategien med innhold.

Deloitte har gjort sine egne utregninger på hva det vil koste å investere i og produsere  5.000 tonn laks. På investeringskostnad kommer landbasert best ut på 425 millioner kroner. Deretter følger tradisjonell oppdrett, mens oppdrett av stor smolt på land havner øverst, med en prislapp på 509 millioner kroner.

Årsaken til at landbasert kommer lavest på investeringskostnad skyldes at konsesjonene gis ut gratis.

Ser en på kysten av Sogn og Fjordane er det særlig Flora, Askvoll og Solund som har store produktive sjøarealer. Vågsøy har lite, også sammenlignet med nye Selje/Eid. Men Vågsøy har industrimiljøet, innovasjonsstyrken og investeringsviljen til å satse på næringer i Havlandet, noe Eid/Selje er langt svakere på, enn Vågsøy alene.

Min begeistring for den nye Kinn kommune sammenfaller med størrelsen på Havlandet, som ikke blir mindre om Bremanger kommune slutter seg til.

Det er et faktum at Florø og Måløy har særdeles kunnskapsrike, innovasjonsrike og risikovillige bedrifter som allerede har tatt mange nok skritt inn i «havlandindustrien» til å være i front i Norge. En næring som  sikrer fremtidige kommunale inntekter. Det er selvsagt bedrifter ellers i Sogn og Fjordane som er med på samme eventyr, men de har ikke det faglige miljøet som en finner i Måløy/Florø å spille på lag med. I tillegg har Florø en anstendig bit av olje/gass næringen som sikrer mange arbeidsplasser i de neste 50 år.

Slår en Vågsøy og Flora sammen, kan en slik kommune nærmest sette reglene for hvordan 30 til 40 prosent av havlandet i Sogn og Fjordane skal utvikles, til beste for fremtidige kommunale inntekter.

Dersom Vågsøy nå sier nei, er det Vågsøy, og i særdeleshet Måløy, som er den store taper. Flora kan med Florø som det faglige senter for utvikling av den største biten av havlandet i Sogn og Fjordane, ekspandere uten Vågsøy.

For å gi begrepet Havlandet innhold er det ment som et konkret utrykk for samspillet mellom sjøareal og aktiv ressursutnyttelse av liv og mineraler i havet, med næringslivet på land. Det er i denne setting at Florø/Måløy har større i næringsaktivitet enn resten av Sogn og Fjordane tilsammen, og mer mangfoldig enn Oslo.

Nye Kinn kommune vil ha bedrifter som dekker nesten alle nye aktiviteter som skapes fra havlandet. Noen mangler er der, for eksempel industri som driver tare og algedyrkning og landbasert oppdrett. En kan også nevne bruk og utnyttelse av enzymer fra fisk og bakterier fra havet til å utvikle ny farmasøytisk industri, ny matproduksjon og ny kjemisk industri. Men dette krever mye formell kunnskap og nettopp Kinn kan satse på skolemiljø som dekker ungdommens kunnskapsbehov og sikre at også slike bedrifter kan komme etter hvert. Det er den tidsbestemte gulroten som staten lokker med, som gir Kinn så mange muligheter til å satse nå, før toget går. Jeg er fornøyd med det klare ja fra Flora og forståelsen som ligger bak et slik ja, i Flora.

I Vågsøy er folk litt mer forsiktige og det politiske miljøet forskjellig fra Flora. Kanskje skyldes dette forskjell i størrelse. Fordi vi har et mindre folketall er folk generelt sett, redde for å bli overkjørt. I Vågsøy er partiet Rødt et populært parti som roper ut når folk skal engasjeres. Ropet betyr alltid nei. Senterpartiet er med unntak fra primærnæringspolitikk, generelt i samme bås som Frp og til høgre for Høgre. Som Trump er de imot kompliserte avtaler, der mange deler innflytelse. Sentralt er partistrategien å satse på folks mistro og usikkerhet som det motsatte av kunne. Av og til blusser denne strategien også opp lokalt. Venstre og Ap stoler på partiprogrammer generelt og likebehandlingstanken som ligger i disse. Høgre i Vågsøy er det populære folkepartiet mangfoldig sammensatt. Det er ikke lett å bli enige.

PS til nye Kinn: Når Bryggja går til Eid, noe som betyr lite for havlandet, har jeg ett ønske. Det ideelle er å få med både Bremanger og Askvoll i Kinn og dermed større del av den driftige kystbefolkning i Sogn og Fjordane. Noe som ville gitt havlandet i Kinn enda mer kraft.

Med vennlig hilsen og takk for et klart ja til Kinn fra Flora.