Rolv Petter Vetvik har skrevet dette leserinnlegget:
«Lek med tall»
Søkelys på budsjettprosess, budsjett og lek med tall og rammer som ikke eksisterer. Søkelys på kommune og formannskap i Vågsøy kommune.
Et innlegg om overnevnte tema burde vært et ansvar som Fjordenes Tidene som lokalavis, burde eller var forpliktet til å skrive ofte om. Bare ved å pirke litt på spillet rundt i økonomiprosessene i Vågsøy kommune, hadde folk i Vågsøy fått mye mer informasjon om hvem som er seriøse og lojalt følger reglementet for budsjett og regler for kommuneøkonomi og tilslutt: Hvem som leker med rammer og tall som ikke eksisterer. Dette ansvaret tar de ikke på seg.
Med bakgrunn i budsjett og regnskap for Vågsøy kommune vil jeg i dette innlegget søke å forklare hvorfor Vågsøy ikke har penger på sikringsfond, fond til pensjonsutbetalinger og hvorfor Vågsøy kommune i dag, sitter ribbet som en høne, med stor gjeld som ikke er selvfinansiert og null kontanter på bok. Kontantstrømmen i Vågsøy kommune for 2019, blir enkelt sagt, finansiert med lånte penger.
Jeg vil starte med et sitat fra nei-general Geir Ove Refvik som ikke har noe ansvar for den dårlige økonomien i Vågsøy, men som på en enkel måte illustrerer at kunnskap om Vågsøy kommune sin økonomiske ikke er godt kjent. Helt sikker blant flere enn Geir Ove. Meg innbefattet. Jeg er en, blant de mange i Vågsøy som ikke har fulgt godt med. Ansvaret legger jeg først og fremst på Fjordenes Tidende. Selvsagt kunne jeg ha oppsøkt kommuneadministrasjonen for å holde meg orientert. Det var ja/nei-debatten som vekket meg fra dvalen.
Det er likevel ikke alle som med liten kunnskap Vågsøy-økonomien, tør å trekke bastante konklusjoner, verken til ja eller nei.
Ikke slik med Geir Ove, han ble nei-general og tok det som selvsagt, at et ja til Kinn helt sikkert vil ødelegge økonomien i Vågsøy. Til Geir Ove og andre, den tanken streifet også meg. Han er derfor helt sikkert ikke alene. Fra ja/nei-starten om Vågsøy kommune til folkeavstemming, har Vågsøy blitt avkledd som den desidert økonomisk svakeste kommune i vår region. For meg er det nå mer og mer klart, at et nei, mer dramatisk forverrer økonomien i Vågsøy, enn retter den opp. Rest-Vågsøy fra 2020 og utover vil bevege seg fra dårlig økonomi til en verre økonomi og kanskje til slutt ende opp som en ROBEK-kommune. Dette dersom nei-folket ikke har en plan B, som i så tilfelle ikke er kjent.
Altså det stikk det motsatte av hva jeg håper og tror at også Geir Ove ønsker seg. Det er lett å si nei, men umulig, dersom vi ønsker en god en fremtid for Vågsøy som gir vekst i neste 15 år.
Med et klarsyn som etter min oppfatning er ren magi, har Geir Ove bestemt, at Vågsøy vil ha en bedre økonomi, ved å si nei til Kinn. Han sier i et leserinnlegg i Fjordenes Tidende 27. mai følgende: «Hele Kinn-prosjektet fremstår som uforståelig for meg, der blant annet det økonomiske aspektet skremmer meg».
Geir Ove Refvik har intet ansvar for Vågsøy sin økonomiske utvikling i fortid, men får han sin vilje vil han gi et sterkt bidrag til å forsterke den negative utvikling. Særlig markert blir dette på 2020 budsjettet for rest-Vågsøy.
Et kort blikk på Bryggja: Ser en utgifter/inntekter taper vi direkte 30 million kroner i 2020. Innbyggertilskuddet for hver kommune i landet er for 2018 på 23.726 kroner per manntallsført innbygger. Hadde vi dag hatt samme folketall som i 1965, hadde vi også hatt en helt annen økonomisk virkelighet i vår kommune. Prosessen med tap av antall innbygger har gått over 50 år. Vekst-kommuner har i denne perioden hatt en reell fremgang og vekst i økonomien på linje med Norge, som nasjon. Parallelt har Vågsøy relativt sett måtte redusere budsjettet, i samme takt som folketallsnedgangen, og mistet mye på vei nedover.
Gjennom flere år har Vågsøy kommunen solgt alt av varige verdier, tømt alle reservemidler for å dekke underskudd. Ett viktig sparetiltak gjennom de siste 39 åra, har vært å knipe igjen på lønn til ansatte i Vågsøy kommune. Hadde Vågsøy gjort som nabokommuner og beholdt eierandeler i energi, hadde vi i 2017 sluppet å balansere 2017 regnskapet ved å tømme alle avsatte midler og bruke Kinn penger for å balansere årets budsjett. Fra 2020 kommer en ny smell for Rest-Vågsøy, det skjer når Bryggja går inn i Stad.
• Fra 1.1 2020 taper vi direkte 30 millioner kroner i inntekt.
• Folk som i dag bor på Bryggja har i tillegg 40 årsverk i inntekt som ansatte i Vågøy kommune (feilmargin 10 prosent) Fra 2020 når de flyttes over til Stad, og forsetter de å arbeide i Vågsøy kommune, taper kommunen 3 millioner hvert år i tapt skatteinntekt. (feilmargin 10 prosent). Gevinsten for kommunalt arbeid i Vågsøy kommune går til Stad.
• Fordi rest-Vågsøy får et mindre folketall, må 40 årsverk i Vågsøy kommune høvles bort så fort som mulig (feilmargin 12 prosent). Dersom ingen av de kommunalt ansatte som i 2020 bor på Bryggja og arbeider i Vågsøy, kommune høvles bort, taper en ytterligere 3 million i skatteinntekter (feilmargin 12 prosent) hvert år fra de som mister jobben i Vågøy kommune.
• Med færre ansatte i Rest-Vågsøy i kommunale jobber fra 2020, vil flyttestrømmen ut av Vågsøy fortsette.
• Flytter 50 personer ut av Vågsøy i året, taper rest-Vågsøy bare i grunnbeløp fra staten 12 million kroner.
Så hva gjør våre politikere med budsjettet for 2019 når det kun står Kinn-penger igjen som grunnlag for økte inntektsmuligheter.
Senterpartiet i Vågsøy fremmet et budsjettforslag om å redusere eiendomsskatten i forhold til rådmannens forslag. Senterpartiet finansierte sitt forslag med at Nils Myklebust, som den økonom han er, mener at regjeringens prognosemodell i regjeringen sitt reviderte budsjett er beregnet helt galt og bare tull. Han økte derfor skatteinngangen med 3 millioner kroner for 2019. Han bestemte at sykefraværet i Vågsøy kommune må dramatisk ned og reduserte kostnader for sykefraværet med store kutt. Han foreslo dramatisk kutt i vikarbruk. Så for 2019 skal det nesten ikke brukes vikarer i helse og eldreomsorgen, hjemmehjelp og i skolesektoren. Bak Nils sitt forslag står alle nei-parti i Vågsøy kommunestyre.
Heldigvis for Vågsøys innbyggere er det ærlige og fakta orienterte politikere i Vågsøy kommune som setter folk først, også i budsjettsammenheng.
Flertallet som sa ja til Kinn tok ansvaret for å sikre Vågsøy en bedre økonomisk plattform, også etter år 2019. Annet alternativ var det ikke. Flertallet gjemmer seg ikke, de forteller at 2019 blir vanskelig og at Vågsøy budsjettet også i 2019, mest sannsynlig ender opp i underskudd. Et underskudd som delvis dekkes inn av penger staten bevilget i forskudd til Vågsøy, som kompensasjon for å gå inn i Kinn kommune, altså før Kinn er en realitet. Det er dette som er å ta ansvar. Takk til flertallet.
Jeg vil ikke bli styrt av Senterpartiet og nei-flokken i Vågsøy kommune, som for 2019-budsjettet dokumenterer at de leker med rammer og tall som ikke eksisterer. Jeg vil ha garanti, for blant annet en trygg alderdom og vite at det er hjelp å få i den kommune jeg bor i. Nei til Kinn-gjengen skaper frykt og redsel for at de i rest-Vågsøy vil fortsette sanne budsjettpraksis som de foreslo på Vågsøy-budsjettet l i 2019. Alenegang gir ingen garanti for en trygg alderdom, slik jeg oppfatter økonomien i fraflyttingskommunen, rest-Vågsøy fra 2020. Alle kommunale tjenester settes på sparebluss.
PS! Om eiendomsskatt: Skatten skal fastsettes etter markedsverdi på eiendommen. Markedsverdien på en eiendom i Flora følger stort sett bygge kostnader, med unntak av Florø sentrum hvor det ofte omsettes eiendommer over beregnet takst. Markedsverdien i Måløy som er den beste i vår kommune, ligger 40 prosent under bygge kostnader. Ett hus bygd i Flora til 4 million kroner skattes ut fra samme beløp. Tilsvarende samme hus i Måløy skattes med verdifastsetting på 2,6 million kroner. Så regnestykket til Nils Myklebust er uten mening, når han kalkulerer med at eiendommer i Vågsøy må betale samme skatt som i Flora. Du som varaordfører har plikt til å gi sannferdige opplysninger, det det er på tide at du setter deg inn i reglementet for eiendomsbeskatning.
Bare for å nevne det:
Jeg bor i Gate 2, i en bolig, lignet langt under bygge kostnader. En av flere grunner til dette, er blant annet at nesten alle som bor i øvre gater bryter fartsgrensen på 30 kilometer hver dag i Gate 2. Prising av markedsverdi som grunnlag for innhenting av eiendomsskatt er ikke lett. Jeg nevner dette som en liten faktor i et stort og komplisert bilde om eiendomsskatt. Ett effektivt tiltak som fysisk hindrer fart overskridelse vil heve verdien.