Denne kronikken er skrevet av Bjarne Jensen, professor emeritus i offentlig økonomi og tidligere rådmann i Kristiansand og Bergen.

Kinn - god eller dårlig løsning for Vågsøy?

Forutsetninger for en god kommune:

En kommune er et fellesskap for innbyggerne for å drive kommunale tjenester og utvikle sitt lokalsamfunn på en god måte. Det viktigste for en god kommune er derfor at innbyggerne har felles interesser om tjenester – pleie og omsorg, oppvekst og kultur, helse, miljø, infrastruktur og kommunikasjoner – og om utvikling av arbeidsplasser og befolkning.  I Kinn blir avstandene så store at ingen kommune i Norge har i nærheten av slike ulemper. De to kommunene har helt adskilte bo - og arbeidsmarkeder. Brukes det mer penger til tjenester i Flora så blir det mindre til Vågsøy. De to kommunene har også ulike interesser når det gjelder viktige kommunikasjoner og er konkurrenter om statlige, fylkeskommunale og private arbeidsplasser. Når Vågsøy går inn i Kinn vil de miste en kommunal enhet, en ordfører og rådmann som arbeider spesielt for Vågsøy. De vil arbeide for Kinn. Hver og en kan gjøre seg opp en mening om hvem som vil tjene på det.

Demokrati og innflytelse:

For Vågsøy vil dette være negativt. De blir juniorpartner i den nye kommunen. I dag har Vågsøy kommunestyre 27 representanter. Bak hver representant er det 224 innbyggere. I Kinn vil det bli 39 medlemmer i kommunestyret. Da blir det 449 innbyggere bak hvert kommunestyremedlem. Det betyr langt dårligere representasjon i kommunestyret. Skulle kommunene bli representert etter innbyggertall blir det 13 fra Vågsøy og 26 fra Flora. På lang sikt må en påregne dette resultatet, og vågsøyværingene får langt dårligere representasjon og svakere lokaldemokrati.

Befolkningsutvikling og arbeidsplasser:

De som går inn for kommunesammenslåingen frykter ikke dette fordi de har den enkle tro at en større kommune gir kysten bedre utvikling enn dagens to kommuner gir. En slik virkning av større kommuner er omstridd. Derfor finansierte Kommunaldepartementet en forskningsrapport som gikk gjennom kunnskap og forskning om dette i 2014. Konklusjonen fra 100 forskningsrapporter var at en ikke fant slike positive virkninger av større kommuner og sammenslåing av kommuner. Videre har Kommunaldepartementet finansiert en rapport som analyser om de 39 kommuner som har slått seg sammen i perioden 1987 til 2012, har fått bedre befolkningsutvikling. Konklusjonen var motsatt. Kommuner som slår seg sammen har hatt en dårligere utvikling enn kommuner i samme gruppe som ikke har slått seg sammen. Særlig ble det svakere utvikling i kommunene som var juniorpartnere i sammenslåingene. Forklaringen er at de mister de representantene som arbeidet for å styrke utviklingen i kommunen som ordfører, rådmann, kommunestyremedlemmer, etatsjefer mv.

Vågsøy har i de siste 10 år hatt positiv vekst både i offentlige og private arbeidsplasser. Befolkningsutviklingen har snudd fra nedgang til stabilitet og Måløy og Flora som by og bysenter har hatt samme befolkningsvekst.

Bedre kommunale tjenester:

Et annet argument for sammenslåingen er at større kommune gir bedre kommunale tjenester. Når en spør innbyggerne om hvor tilfredse de er med kommunale tjenester så framkommer et annet bilde. Innbyggerne i de små kommuner er mer tilfreds med de kommunale velferdstjenester enn innbyggerne i de store kommunene. Det gjelder i særlig grad tjenestene i eldreomsorgen. I de små kommunene er de gjennomgående godt fornøyd, mens i der største kommunene er innbyggerne lite fornøyde. De fleste mener at årsaken er nærhetsfaktoren. Tjenestene blir bedre tilpasset innbyggernes behov og innbyggerne har større innflytelse på hva de får av tjenester i de mindre kommunene.

Kommunal økonomi:

Helt avgjørende for resultatet av kommunesammenslutningen vil bli økonomien til den nye kommunen. Når to kommuner slår seg sammen taper de inntekter. De mister et basistilskudd og distriktsstøtte. Derfor har vi ordningen med inndelingstilskudd. Den skal skjerme kommuner som slår seg sammen mot dette tapet i en overgangsperiode på 15 år. Men etter 20 år må tapet bæres av den nye kommunen. Tap i basistilskudd og distriktsstøtte kan utgjøre vel 20 millioner kroner per år når dette slår fullt ut.

Reformen er smurt med regionsentertilskudd og andre småtilskudd. Men dette er småpenger sammenlignet med andre kostnadsøkninger og tap Vågsøysamfunnet kan lide:

• Høyere arbeidsgiveravgift kan forventes allerede fra 2021. Det kan gi kostnadsøkninger på ni til ti millioner årlig for den kommunale virksomhet i Vågsøy. Dette rammer også deler av privat næringsliv i Vågsøy og gjør det mindre attraktivt å etablere næringsvirksomhet. For Flora er ikke dette noen ulempe. De har allerede høy arbeidsgiveravgift.

• Det kommunale lønnsnivået er høyere I Flora. Det vil gi høyere lønnskostnader også for den kommunale virksomhet i Vågsøy.

• Gjeldsnivået i Flora er vesentlig høyere enn i Vågsøy og forskjellen blir større fordi Flora har planlagt store investeringer de nærmeste år. Disse lånekostnadene vil Vågsøysamfunnet være med å bære etter sammenslåingen. Faktisk kunne Vågsøy investert nærmere 400 millioner kroner i sitt samfunn for å få samme gjeldsnivå som Flora vil ha.

• Innbyggerne i Vågsøy må forvente høyere eiendomsskatt; i første omgang må den økes til det nivå Flora har i dag.

Vågsøy er på grunn av areal og noe tettere bosettingsstruktur en mer effektiv og lettdreven kommune enn Flora hvor det er større areal og avstander i forhold til folketallet. Kinn vil med sine avstandsulemper bli en mer tungdreven kommune enn Flora er i dag.  Den største økonomiske ulempe på lang sikt er at Vågsøy gjennom sammenslåingen blir del av en økonomisk langt mer tungdreven kommune enn det Vågsøy er i dag. Samlet sett er det imidlertid åpenbart at den kommunale økonomien i Vågsøy blir vesentlig vanskeligere i en sammenslått kommune både på kort og lang sikt enn om Vågsøy hadde fortsatt som egen kommune.

Konklusjon:

Når en skal gjennomføre en analyse av virkninger for vågsøysamfunnet og Måløy av en så stor sak som sammenslåing med Flora må det foreligge en helhetlig analyse av de viktige effektene. En slik analyse viser at sett fra Vågsøys side er det vanskelig overhode å finne rasjonelle argumenter for sammenslåing med Flora. Kystkommunesamarbeidet, som er et slags hovedargument, kan utvikles like godt og kanskje bedre ved samarbeid mellom alle berørte kystkommuner. Min konklusjon er at sammenslåing med Flora vil være svært negativ for vågsøysamfunnet og innbyggerne i Vågsøy både på kort og på lang sikt.