Lesarinnlegg:

«Om laks og miljø»

Dette innlegget er skrevet av Steinar Hammersvik, Bremanger. Illustrasjonsfoto 

Meninger

Dette innlegget er skrevet av Steinar Hammersvik, Bremanger, og er et tilsvar til  innlegget Laks er det husdyret som set minst fotavtrykk skrevet av daglig leder i Steinvik Fiskefarm, Alex Vassbotten

Om laks og miljø

Mitt innlegg i Fjordenes Tidende 26. februar og i Firdaposten den 1. mars, om laks og miljø, var ikke et spesielt angrep på Steinvik Fiskefarm, men en diskusjon om næringa sin mentalitet og forståelse for natur og miljø.

Jeg mener fortsatt at den ikke holder mål. Jeg ser det i lys av forsøpling av havet og fjordene, og klimatrusselen som følge av vår forbrenning av fossilt brennstoff samt verdens matvareforsyning.

Den unge jenta Greta Thunberg, som holdt foredrag på miljøkonferansen i Polen, har vist større innsikt i truslene vi står overfor, enn våre politikere og næringsdrivende i for eksempel havbruk. Hennes mot har ført til en ungdomsbevegelse rundt om i verden. Det står respekt av slikt. Norsk miljøpolitikk er det vanskelig å få øye på. Hvordan kan vi få til nullutslipp om maksimum 10 år for å slippe for store temperaturstigninger og havnivåstigning, når man ser for seg minst 50 år med oljeutvinning i Norge? Blir mange av våre bokførte aktiva verdiløse lenge før tiden? Verden rundt ser vi allerede klimakatastrofen i full utvikling.

Så til Steinvik Fiskefarm. Innlegget i Firdaposten den 8. mars, minner meg om H.C. Andersen sitt eventyr om den stygge andungen.«Mitt barn er det peneste i hele verden!». Det minner også om tobakksfabrikantene som reklamerte med hvor flott det var å røke. Jeg hører velgjøreren som snakker om arbeidsplasser, agnet som får politikerne til å bite på. Realiteten er vel at selskapet er ute etter å øke sin profitt og sikre seg billige fordeler som rent vann, nye lokaliteter etc. og lavt skattenivå. Fiske av leppefisk etter 20. juli, når gytinga er ferdig, er en logikk som ikke holder mål. Det er vanskelig å forstå at bestanden holdes oppe når utfisket leppefisk selvsagt ikke kan gyte i juli året etter! Går strandkrabben og andre dyr med i dragsuget? Man har behov for en forklaring på hva villfisk, ender og vadefugler skal leve av når maten i strandsona fiskes ut. At oppdrettslaksen skal prioriteres foran andre liv i naturen, mener jeg er miljøkriminalitet. (Kaller man det nødrett?) Biotopen fjorden/kysten er ikke frisk så lenge vi har oppdrettsanlegg alle steder. En femdobling av lakseproduksjonen er regjeringa sitt mål. Hvordan, med dagens teknologi, vil det ta seg ut med fem ganger så mange merder i fjorder og kystnære strøk? En katastrofe for miljø, fiskere, alle andre som bor på kysten og allemannsretten borte for alltid! Nirvana for oppdretterne? Er der noen som bør finne en nedlagt flyplass å etablere seg på?

Det kunne vært interessant å få en analyse av totale CO2-utslipp pr. kg slaktet og eksportert laks. Råstoff til fôr transportert fra Brasil og fiskefelt, til fabrikk og ferdigproduksjon i Norge. Pellets deretter transportert med båt eller bil til alle lakseanlegg i landet. Dieselgeneratorer som driver kompressorer for automatisk foring. Flere arbeidsbåter som er i drift på hvert anlegg det meste av tiden, ekstra hjelp fra spesialfartøy for å ta opp og sette ut nøter. Så kommer brønnbåtene og leverer smolt eller henter slakteferdig laks til slakteriene. Vi skal ikke glemme avluserne, dykkertjenesten og søppelkjørerne som henter død fisk.

Slaktet laks legges i en isoporkasse med is og sendes med trailer ut av landet. Det er ikke CO2-fritt og det betyr ekstra slitasje på veiene våre. Å produsere og transportere tomkassen til slakteriet medfører også CO2 utslipp. Har man returordning på kassene eller ender de som norsk eksportert miljøsøppel på mottaksstedet? Det mest ekstreme er laks i spesialkasser for flytransport.

Jeg forstår det slik at laksen utnytter foret godt, med en fôrfaktor nær 1. Har man da regnet med kanskje 20 prosent dødelighet ved avlusing, havari/rømning og nødslakting ved sykdom? Da er vi kanskje nærmere en fôrfaktor på 2? Stor dødelighet i merdene vitner om dårlig dyrevelferd. Dette kan umulig betraktes som særlig bærekraftig.

Vi må også ta med merdene i vårt CO2-regnskap. Nøter, fortøyninger, ringer og fôringsrør er forbruksvare som slites og må fornyes. Dette er spesialavfall som må behandles spesielt. Nøtene er i mange tilfeller innsatt med kopperstoff for å hindre begroning. I skipsfarten ble dette forbudt for mange år siden, men laksen får svømme fritt i dette miljøet. Når tau, nøter, fuglenett etc. slites og forvitres, får vi mikroplast. Å blåse pellets gjennom fôringsrørene, virker kanskje som innvendig sandblåsing, og fisken får en fin meny av mikroplast og pellets?

Man har funnet mikroplast i gjellene på oppdrettslaks og det nevnes i samme åndedrett at det er for mye plast i havet. Selvfølgelig er det slik. Hele merdmiljøet, som fisken svømmer i, er plast, og det må være ganske umulig å unngå slik forurensing. Jeg antar at det er oppdrettsnæringa som har mest plast i nære hav og fjordområder, inklusive nedlagte lokaliteter som ikke er ryddet.

Det mest beklagelige med lakseoppdrett, er at den tar billig mat fra millioner av mennesker som ikke har råd til å spise laks og at den legger beslag på reint vann som er den kanskje dyrebareste vare i verden.