«Oppdrettsanlegget ved Husevågøy – en av mange sørgelige historier

Dette leserinnlegget er skrevet av Steinar Hammersvik fra Bremanger. Illustrasjonsfoto: Erling Wåge  Foto: Erling Wåge

Meninger

Dette leserinnlegget er skrevet av Steinar Hammersvik, Bremanger.

Noen mennesker i næringslivet og offentlig administrasjon har tilsynelatende ikke fått med seg meldingene fra FN om utviklingen av klima og miljø. Insekter og dyreliv forsvinner i skremmende tempo og det er vi mennesker som har skylden. Våre miljøfiendtlige holdninger og manglende omsorg for naturen kommer tydelig fram i saka om lakseoppdrett ved Husevåg. Oppdretterne har penger som argument for å fortsette å sette ut fisk til tross for faren for å drepe blomkålkorallene i området. Om det er innpåsliten lobbyvirksomhet fra oppdretterne, eller gammeldagse økonomiske holdninger som gjør seg gjeldende hos Miljødirektoratet, vet ikke jeg. Det jeg imidlertid vet er at Miljødirektoratet bør ta hensyn til miljøet og ikke til feite laksekonger. Det er kanskje noen i direktoratet som bør finne seg en annen jobb? Et av argumentene har vært at blomkålkoraller ikke er spesielt truet i norsk natur! Føre var er dog et godt prinsipp. Det er kanskje vi fra den eldre garde som husker historien om mannen som lastet staur på kjerra til hesten. Drar du den så drar du den sa han helt til hesten ikke kom av flekken. Konklusjonen blir at kapital har en bedre beskyttelse enn levende natur.

Miljødirektoratet, som er vår nasjonale forvaltningsmyndighet innenfor miljøvernområdet, har som hovedoppgave å «forvalte norsk natur og hindre forurensing». Like fullt presterer direktoratet å konkludere med at økonomien til allerede pengesterke laksekonger på to bein, er mer bevaringsverdig enn det marine mangfoldet i norske fjorder.

Eksempelet ved Husevåg er bare en liten påminnelse om hvor hensynsløse vi er mot naturen vår bare for å tjene mest mulig penger. I år har 280.000 friske og sjuke laks rømt fra norske oppdrettsanlegg. Fiskeriministeren har i sin visdom bestemt at det skal settes strengere krav til oppdretterne! La oss tenke oss at merdene forbedres slik at rømningene reduseres med femti prosent og produksjonsvolumet dobles. Ja, da er vi på stedet hvil og laksekongenes buekorps blir nok for all framtid opptatt med å fange tam laks i elvene våre og det endelige resultatet blir at villaksen forsvinner for godt. Lakseoppdrett må ut av fjordene våre og på land, avskåret fra annen natur. I den forbindelse har jeg sett alvorlige professorer uttale seg om at det ikke er lønnsomt. I en rekke kronikker advarte flere professorer mot grunnrenteskatt på laksebransjen. Men professorene glemte behendig å nevne at denne «forskningen» var finansiert av den samme oppdrettsnæringen. Alternativet må da være at man slutter med lakseoppdrett. Norske lakseoppdrettere har, for å drepe lakselus, over mange år benyttet seg av mange gifter som etter all sannsynlighet har ført til uopprettelig skade i norske fjorder. Jeg skal bare nevne deltametrin, azametifos og hydrogenperoksid. Alt sammen dødelig for reker, krill hummer osv. Det er vel også sannsynlig at hummeren utryddes på enhver ny oppdrettslokalitet. I denne sammenheng kan vi nevne at rekene har kommet tilbake på Helgelandskysten fordi lakseopp-

dretterne har gått over til varmtvann for å fjerne lakselus. Større dødelighet og mer fôr pr. kg solgt laks, men fiskeindustrien takker sine laksekonger for at de har sluttet å drepe natur i stor skala!

Ellers får vi rapporter fra Finnmark om at villfisk som torsk og sei er motbydelig fulle av pellets fra oppdrettsanlegg. Er det virkelig slik vi vil ha det. Har vi for mange politiske broilere på Stortinget som ikke forstår resultatet av sine bestemmelser om oppdrettsnæringen og dens negative påvirkning på miljøet?

Verdens havbruksnæringer er i ferd med å bli en av vår tids verste miljøkatastrofer. I Asia tømmer man havet for fisk for å gi næring til blant annet rekeoppdrett og her i vest beslaglegger vi store landbruksarealer iblant annet Brasil, for å skaffe fôr til laksen. Dersom en ny lokalitet i Norge produserer 6.000 tonn laks, trenger vi ca. 21 kvadratkilometer ekstra åkerland i Brasil eller andre land. Dette vil kanskje fortrenge asiatene som også trenger fôr med det resultat at havet tømmes hurtigere for fisk. En kjedereaksjon av elendighet.

De store arealene som norsk lakseoppdrett beslaglegger i Brasil og andre steder, er monokulturer som sprøytes mot plante-

sykdommer og insekter. Resultatet er at menneskene og dyrene som levde i skogen som ble ryddet, er borte, insektene og fuglene som hadde insektene som mat er borte. Under den nye presidenten i Brasil, Jair Bolsonaro, har man brent og ryddet ekstra mye regnskog. Det blir det mange nye grønne sertifikater av som norske oppdrettere kan smykke seg med. Man burde kanskje ta med bilder av dem som tapte sine hjem og liv? Kan det tenkes at dersom man skraper litt i overflaten på de grønne sertifikatene, så lukter det av dem?

Oppdretterne har mer eller mindre gratis benyttet våre fjorder til ulempe for de fleste. Nå er det endelig snakk om grunnrenteskatt på havbruk. I den forbindelse truer de stakkars lakse-

milliardærene med å flagge ut. Det må de få lov til. Vi må håpe at de rydder etter seg. Chile er et aktuelt land med liberale lover fra Augusto Pinochet! CO2-utslippene er også en alvorlig sak.

Det er uforståelig at politikere lokalt og på riksplan ikke regulerer denne næringa og initierer andre og mer miljøvennlige næringer basert på det marine miljøet vårt. Mangel på kunnskap?

Steinar Hammersvik