Leserinnlegg

«Posten – snart kun et P.S. - postscriptum»

Dette leserinnlegget er skrevet av Einar Ebbesen, Senterparitet.  Foto: Erling Wåge

Meninger

Dette leserinnlegget er skrevet av Einar Ebbesen i Senterpartiet:

«Posten – snart kun et P.S. - postscriptum»

Det er lørdag 11. juli, og jeg befinner meg i Fiskåbygd der jeg i øyeblikket ergrer meg over at ikke Bergensavisen jeg omadresserte til Fiskå ikke er kommet. Sist onsdag fikk jeg mandag- og tirsdagsavisen. Onsdag, torsdag, fredag og lørdagsavisen ikke mottatt. Posten i Vanylven blir brakt ut annen hver dag. En uke blir posten brakt ut mandag, onsdag og fredag. Neste uke kun tirsdag og torsdag. Når jeg får avisene, er nyhetene blitt gammelt nytt.

Dette blir bare verre og verre, og det er ikke bare meg som ergrer seg over denne elendige posttjenesten. Tirsdag 10. september summet en frustrert bestemor seg over Posten som hun mener må ta seg sammen. Det er ikke vanskelig å være enig med hennes meninger om Posten, noe jeg ga uttrykk for i et leserbrev ”Post til besvær” der jeg ga uttrykk for at Posten ikke kan ha særlig lenge igjen. Dette begrunnet jeg med flere eksempler på uforståelige bestemmelser, og oppfordret Posten til å slippe frem sunn fornuft i stedet for stadig konstruere merkelige – og upraktiske - bestemmelser. Hvis ikke er det jo bare et spørsmål om tid før Posten blir kun et P.S. – postscriptum.

Men styrende organer lar seg tydeligvis ikke affisere av mishagsytringer fra den gemene hop; undergravingen av Posten fortsetter.


Gode posttjenester – en verdi

Vi kunne for eksempel lese i Bergensavisens leder 13. januar i fjor at daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) ville redusere utdelingen av post til annenhver dag. Som vanlig legges skylden på digitalisering, mindre post - og underskudd. Rike Norge har med andre ord ikke råd til å beholde et postverk som fungerer og leverer gode tjenester. Jeg har sagt og skrevet det tidligere: finner vi en oljekilde til har vi ikke lenger råd til å bo i Norge!

Er det ikke fantastisk at før vi fikk oljen, hadde vi råd til et postkontor på nesten hvert eneste bebodde sted! Store europeiske land har ennå postkontor i stort sett hver landsby! De anser posten som en del av sin grunnleggende samfunnsstruktur; de ser verdien av gode posttjenester.

Norge derimot, prioriterer at samfunnsoppgaver skal gå med overskudd.


Kutt etter kutt

«Det nytter ikke å kjempe mot utviklingen!» Det er et yndet utsagn fra politikerne - som gjør sitt beste for å fremskynde den.

Nedbyggingen av posten startet alt i 1993 da den ble omgjort til en forvaltningsbedrift. I 1996 ble det Posten Norge BA, og i 2002 til Posten Norge AS. Sakser videre fra BA at fra 1999 og frem til for et par år siden, ble antall sendinger av brev, småpakker og aviser vel halvert, og prognosene viser at trenden vil fortsette. Derfor må posten igjen kutte kostnader. Løsningen er postombæring kun annenhver dag, det skal gi innsparing på 500 millioner i året. Det er ingen tvil om at vi bruker posten mindre, men hva har de styrende organer gjort for å få oss til å fortsatt bruke posten?

Nå skal 2 500 postbud miste jobben. Med postombæring annenhver dag klarer man sikkert å få halvert antall postsendinger igjen i løpet av få år. «Slik ”bygger” vi landet», skrev BA den gang og avsluttet lederen med å sitere et refreng fra Alf Prøysen: ”For i bakvendtland, der kan alt gå an, der er vi like tøysete og rare alle mann.”


La oss få tilbake det Postverket som brakte posten ut til oss alle hverdager! Da var Postverket virkelig en service-etat og ikke et grådig konsern.