«Norge sett med Senterpartiets øyne gjennom Høyres eventyrbriller»

Dette leserinnlegget er skrevet av Einar Ebbesen i Senterpartiet.  Foto: Erling Wåge

Meninger

Dette leserinnlegget er skrevet av Einar Ebbesen i Senterpartiet:

I Fanaposten 10. november har lederen av Høyres distriktsnettverk, Liv Kari Eskeland, et leserinnlegg med tittel: ”Senterpartiet og jeg ser ikke det samme Norge.”

I innlegget skriver hun at der hun ser optimisme, forteller Sp om pessimisme og om alt som er feil i distriktene. Deretter plukker hun noen enkelteksempler på hva som går bra rundt om i landet, blant annet om lakseoppdrett, ciderproduksjon og deilig iskrem på Rissa. Ja, man skal jo være optimist og ta med seg alle lyspunkter, men deilig iskrem på Rissa kompenserer ikke på noen måte for den bedrøvelige utviklingen og raseringen av distriktene.

Profitt framfor alt

Fakta er at jaget etter profitt, som alltid har vært Høyres politikk, og troen på sentralisering har lagt ressurssterke samfunn øde. Når skoler, post og butikk blir sentralisert, blir grunnlaget for videre bosetning borte. Denne gigantomanien til styringsmakten, der fylker større enn Danmark slås sammen, der nærpolitiet er blitt fjern-politi og posten må hentes milevis unna, har lagt det ene ressurskraftige samfunnet etter det andre øde.

Eskeland trekker frem oppdrettsnæringen som eksempel på hva som går bra, men nevner ikke skadevirkningene ved næringen. Forurensingen ved oppdrettsanlegg i oppvekstområder for reker, uer, flyndre og kysttorsk har lagt øde det ene fiskerike området etter det andre. Ett eksempel er Hardangerfjorden, verdens tredje lengste fjord med et utall av oppdrettsanlegg, som nå er en død fjord. Det har medført igjen at av tusenvis av kystfiskerne nærmest bare er en håndfull tilbake. Det bør her nevnes at største eier i oppdrettsnæringen er bosatt i utlandet og ikke betaler skatt til Norge.

Styrt fra utlandet

Som nevnt er Høyres tankegang mammon, og nå styres Boreals fergetrafikk fra Hong-Kong - noe som har medført dyrere billetter, færre avganger og nedlegging av matservicen om bord. Dette gjør det jo også mer vanskelig med bosetning i distriktene. I Sverige er fergene en del av veinettet - og gratis!

Når det gjelder posten blir det ene postkontoret etter det andre nedlagt, og folk må reise milevis for å hente posten. PostNord AB er et svensk-dansk post- og logistikkforetak, og foretakets kjennskap til norsk geografi synes være lik null.

Det er mulig at Høyre kan se noe positivt i dette, men det tror jeg ikke den vanlige borger gjør.

Grossist i direktører

Tidligere hadde NSB en generaldirektør, og da gikk togene i rute. Nå er NSB stykket opp i syv avdelinger. Hele 50 nye direktører med millionlønn er ansatt og togene er sjelden i rute. Selvfølgelig sysselsettes mange direktører, men er det dette Eskeland kaller optimisme?

Bygging av vindkraft er enda et eksempel på Høyres politikk. Norge har ikke behov for en vindkraft der syv av åtte eiere er utenlandske. Men igjen er det mammon og profitten som styrer raseringen av distriktene.

La meg til slutt minne om at siden konsesjonslovene ble opphevet i 1990 har ca. 1900 bedrifter og banker blitt solgt ut av landet. Fortsatt er olje og fossefall norsk, men hvor lenge vil det vare?

Det er i distriktene verdiene skapes. Når distriktene legges øde er det grunn til å være bekymret for fremtiden. Vi kan snart være husmenn i eget land.

Jeg oppfordrer Eskeland om å ta av seg eventyrbrillene og se nærmere på en utvikling i Norge som gir all grunn til pessimisme.