«En av de fineste naturperlene i Selje skal bygges ned»

Hamreosen  Foto: Bjørn Erik Drabløs

Meninger

Dette leserinnlegget er skrevet av Knut Djupedal, Selje.

Hamreosen enda en gang

På et folkemøte den 9. november, presenterte næringslivet i Selje forskjellige tiltak som de ønsket i Moldefjorden i forbindelse med bygging as Stad skipstunnel. Et av tiltakene var utbygging av et kaianlegg m.m. i Hamreosen, med et større boligområde innenfor.

Dagen etter (10. november) fikk dette tiltaket stort oppslag i Fjordenes Tidende.

Ifølge avisartikkelen skulle kaianlegget være tilrettelagt for bl.a. hurtigruteanløp, mindre «ekspedisjonsskip» - altså mindre cruiseskip -, en allmenn kai for næringsfartøy, og en flytekai for hurtigbåten. Mot Saltasundet skulle kaien være opp til 133 m. lang.

Nå er vi på samme sted som vi var for tre år siden. Dette begynner å ligne på et dårlig regissert fjernsynsdrama som på død og liv skal ende med en lenge forventet konklusjon.

Og den konklusjonen går ut på at en av de fineste naturperlene i Selje skal bygges ned. For enhver som har sett kartet over den planlagte kaien og veien som skal gå frem til den, kan se at det ligger an til å fylle Hamreosen med stein straks kaien er et faktum.

Hvorfor?

  • Fordi forslaget går ut på at kaien skal kunne ta imot både hurtigbåter og skip av størrelse av hurtigruten, foruten «mindre cruiseskip»;
  • Fordi forslaget forutsetter en vei frem til kaien som går på en smal fylling med et brakkvannsområde innenfor;
  • Fordi bygging av en kai med slike formål før eller siden vil kreve en relativ stor parkerings- og lagringsplassplass - tenk bare på hvor mange busser skal til for å flytte passasjerer fra «et mindre cruiseskip»;
  • Fordi forslaget allerede nå forutsetter at det må mudres i Hamreosen.

Av disse punktene er det siste – mudring – kanskje det mest interessante. Den påtenkte kaien er plassert i et område med en dybde på mellom 2 og 5 meter. Så vidt jeg kan se, hvis man skal mudre plass til en kai og manøvreringsrom til større skip, må man kanskje mudre et område på hele 200 x 300 meter, til en dybde av ca. 8-10 meter. Eller har man tenkt å legge steinmasse fra tunnelen opp på sandgrunn og deretter mudre?

Slik jeg ser det, kan det kanskje bli snakk om å hente opp så mye som 300 000 – 400 000 m3 sand og gjørme. Hvem skal koste det gildet? Hvor skal massen plasseres? Kanskje er tanken at den skal brukes til å dekke resten av Hamreosen?

Blir noe slikt gjort, er Hamreosens verdi som landskap borte, og da kan man fylle i vei.

Og hvorfor man må ha en kai stor nok til å ta imot «mindre ekspedisjonsskip» i Hamreosen?

Ifølge en annen artikkel i Fjordenes Tidende den 10. november, er et av utgangspunktene et ønske om å få fortgang i arbeidet med nytt næringsområde ved Saramarka langs Seljevegen. Derfor trenger man en kai med tilhørende vei for å kunne flytte tunnelmasse sjøveien til Saltasundet, og deretter over land til Saramarka. Og dermed, sies det, ungår man tungtrafikk gjennom bosatte områder.

Hva med den bosetningen som allerede er i området? Det er innlysende at bygging av en kai og en vei til slike formål vil ha umiddelbare, negative konsekvenser – deriblant for salgsverdien - for samtlige eksisterende boliger i nærheten av Hamreosen.

Men så sies det i en tredje artikkel på samme side, at man vil ha også et byggefelt og kyststi i tilknytning til utbyggingen av Hamreosen. Og med det ser det ut til at man enda en gang ønsker å gjenta den største planleggingsfeilen som tidligere er gjort i Selje. Det skapes et næringsområde langs sjøkanten på en slik måte at all fremtidig landbasert trafikk til dette området må sluses gjennom et boligområde.

Dessuten: når skal man utvikle dette boligområdet, hvis den nye veien først og fremst er tiltenkt tungtrafikk - rett forbi en vernet våtmark? Og hvem er det som vil kjøpe tomt eller enebolig dersom utsikten går rett inn i et kaianlegg med lastebåter og -biler, hurtigrute, «mindre cruiseskip» og frakteskip, istedenfor som nå, til fjord og fjell?

Og det fører til et siste spørsmål: hvorfor er det så viktig at hurtigbåten – eller noen båt i det hele tatt - legger til akkurat her? En representant fra Fjordguiding sa på et folkemøte i september: «Dei som ikke har gått av før tunnelen, de går av etter tunnelen». Det er riktig sagt; men hvorfor kan de ikke gå av ved tunnelen?

Det tar kanskje 10 minutter for en hurtigbåt å kjøre fra Saltasundet til tunnelen ved Eide, og 10 minutter for en bil eller shuttlebuss å kjøre ut til Selje igjen. Og ved tunnelen blir alle fartøy nødt til å slakke av farten eller stoppe helt, for å koordinere med trafikk inne i tunnelen. Så legg en hurtigbåtterminal der, på en av moloene som likevel må bygges ved tunnelinngangen. Så kan båten stoppe i smult farvann, på et sted hvor man likevel skal bygge ut i sjøen, og med kort – og dermed billig – vei ned til kaia. Kanskje kan man også bygge et venterom med en utstilling som forteller de reisende litt om denne tunnelen.

Relativt enkelt og relativt billig. Flerbruk ved tunnelen kombinert med naturvern i Hamreosen, og litt kultur på kjøpet. Hvorfor skal det være så vanskelig å få til i Selje?