Dette innlegget er skrevet av Marit Arnstad, som er stortingsrepresentant for Senterpartiet:

Det blir ikke nærpoliti med regjeringens reform

Regjeringen prøver så godt de kan å omtale den nye politireformen som «nærpolitireformen». Jeg tror ikke det finnes andre enn regjeringen selv som tror på det begrepet lenger. Den såkalte «nærpolitireformen» er nemlig alt annet enn nær. Tjenestetilbud og lensmannskontor skal legges ned, og de som blir berørt av endringene skal knapt nok få lov til å være med på å påvirke hvordan den fremtidige lensmannskontorstrukturen skal se ut.

Skal man skape trygge lokalsamfunn er det helt grunnleggende at kommunene høres i utformingen av det politiet som skal beskytte innbyggerne i det daglige. Arbeidet i styringsgruppene vil bety mye for kommunene siden gruppen skal legge føringer for prosessen og levere en anbefaling om struktur for lensmannskontorene. Hvis ikke alle berørte kommuner får delta i dette arbeidet, blir lovnadene om lokal forankring kun tomme ord.

Det responskravet politiet har lagt på seg selv er i praksis så uthulet at det ikke vil gjelde en stor andel av folk i distriktene. Responstid har mye å si for tilliten til politiet. Derfor er det bra at det er fastlagt responskrav, men det ties om at folk får ulik hjelp avhengig av hvor de bor i landet. Statistikken fra 2015 viste også at seks distrikter ikke innfridde responskravene sine. Et eksempel fra i sommer er da politiet brukte seks timer på å komme seg frem til en alvorlig bilulykke på Rolvsøy i Vest-Finnmark. Igjen var det brannvesenet som dukket opp først. Det er åpenbart at distriktene blir skadelidende når det skorter på ressurser i politiet.

Regjeringen har forsøkt å skape et inntrykk om at politireformen ville gi et lokalt forankret politi som skulle sørge for god hverdagsberedskap. Denne beskrivelsen er milevis fra den reformen som nå gjennomføres.