Samferdselsdepartementet legger opp til samme seilingsmønster som Hurtigruten har i dag når de snart starter arbeidet med en ny avtale.
– Regjeringen har et sterkt ønske om å opprettholde et godt kystrutetilbud. Det legges opp til at samme seilingsmønster skal videreføres i neste avtaleperiode, bekrefter statsserkretær Tom-Christer Nilsen i Samferdselsdepartementet.
Hurtigrutens kontrakt med staten om sjøtransporttjenester mellom Bergen og Kirkenes utløper ved utgangen av 2019. I den forbindelse har Nord-Norges Dampskipsekspeditørers forbund etablert Hurtigrutealliansen.
I et brev til Vågsøy kommune, hvor de ber om 25.000 kroner i støtte, skriver de følgende om Hurtigrutens framtid, som avklares i Stortinget når Nasjonal Transportplan behandles til våren: «Utfallet er høyst usikkert og en kan risikere at siste avgang med Hurtigruten slik vi kjenner den i dag kan bli fra Bergen 31. desember 2019.»
- Vi jobber for at produktet Hurtigruten skal være som i dag, forteller Rune Saltnes.
Han jobber på havna i Brønnøysund og leder alliansens styre som ble valgt i oktober.– Vi har laget et interimstyre og ønsker å få på plass folk med politisk bakgrunn og andre som er engasjert i saka og som kan jobbe opp mot Stortinget og Samferdselsdepartementet.
Inntektskilde
Måløy er ett av 34 steder langs norskekysten hvor både nordgående og sørgående hurtigrute har anløp.
I 2015 hadde Nordfjord Havn drøyt 2,4 millioner kroner i inntekter (13 prosent av selskapets samlede inntekter) fra Hurtigruten gjennom kaivederlag, anløpsavgift og varevederlag for lastet/losset vare.
Til våren skal Stortinget fastsette hvilke krav de skal stille til Hurtigruten eller deres etterfølger fra 2019. Anbudsgrunnlaget presenteres etter at Nasjonal Transportplan 2018–29 er behandlet, men statssekretær Nilsen slår allerede nå fast at Måløy trolig blir et stoppested på den nord- og sørgående ruten også etter 2019.
– Det legges opp til det, ja.
Rune Saltnes tror mange som bor langs norskekysten har et forhold til Hurtigruten som hadde sin første tur i 1893.
– Båtruten har gått her i 120–125 år og det er klart at det er noe folk er knyttet til. Hurtigruten har en viktig betydning for folk langs kysten.
Ønsker mer plass
I Hurtigrutens gjeldende kontrakt med staten er kravet for kapasitet 320 passasjerer, 120 køyer og godskapasitet til 150 europaller.
– Vi ser at det er behov for å ha større kapasitet enn dagens 150 paller. I anbudet er kravet 150 paller, og det er heller ikke spesifisert at der skal være kjøl eller frys, sier Rune Saltnes.
Lederen i Hurtigrutealliansen forklarer at de fleste av Hurtigruteskipene har godskapasitet til 250 paller og at de også har kjøl og frys.
– Noen skip er imidlertid på minimumsmålet. Spitsbergen har for eksempel kun 150 palle-plasser og ingen kjøl eller frys, sier Saltnes, som håper alle skipene kan ha tilstrekkelig godskapasitet i neste avtaleperiode.
Han viser til at mange av havnene i Nord-Norge er avhengig av Hurtigruten for blant annet frakt av sjømat. I avtalen med Hurtigruten er det kun på strekningen Tromsø-Kirkenes (tur/retur) at staten krever at det tilbys transport av gods. På den øvrige strekningen er passasjertrafikk det eneste kravet.
Forlenger gjerne
Etter rekordårdet 2015 forlenger gjerne Hurtigruten avtalen med staten.
– Hurtigruten AS ønsker en ny avtale hvor staten kjøper transporttjenester også etter 2019. Om det blir en ny avtale, og hva den eventuelt vil inneholde, er en politisk beslutning, skrev konsernsjef Daniel Skjeldam i et innlegg i iTromsø i august. Hurtigrutens avtale med staten (2012-19) har en totalramme på over 5 milliarder kroner, og i 2015 hadde Hurtigruten sitt beste driftsresultat (923 millioner) noensinne.
– Vi er svært interessert i å legge inn et nytt anbud på denne tjenesten, men må selvsagt se hvilke tjenester staten etterspør, og til hvilke betingelser, skrev Skjeldam i innlegget.
Hurtigruten møtte samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) i oktober, men Daniel Skjeldam har understreket at de ikke er involvert i arbeidet med en ny avtale. Han slår likevel i innlegget fra i sommer fast at de ønsker en justert avtale.
– Statsavtalen inneholder i dag noen sentrale rammer gjennom produksjonskrav, kapasitet og for hvordan vi organiserer vår virksomhet. En del av disse medfører begrensninger, som våre internasjonale konkurrenter ikke er underlagt. For å kunne levere tjenestene i kystruten, må stats- avtalen ta hensyn til de reelle kostnadene knyttet til dette.