I 1965 satte Anne-Marie og Arnfinn Slinning fra Ålesund for første gang sine bein i Måløy, hvor de ble en del av lærerstaben på kommunens splitter nye  ungdomsskole. Resultatet ble et nært bånd til Vågsøy ungdomsskole og de tusenvis av menneskene som var innom skolen i perioden frem til de to ble pensjonister i 2005.  Nå skal den 51 år gamle skolen jevnes med jorden, og pensjonistene gleder seg til å se et nytt signalbygg bli reist på Gotteberg.

– Dere er jo bare barn, sa rektor Harald Kvangersnes da han hentet oss på kaia i Måløy, ler Arnfinn Slinning.

Snart 51 år er gått siden han og kona Anne-Marie sa ja til å flytte fra hjembyen Ålesund til Måløy for å undervise i Vågsøy-skolen. Minnene er likevel sterke fra maidagen i 1965 da skolestyrer/rektor Kvangersnes hentet de to nyutdannede lærerne på hurtigrutekaia.

Arnfinn hadde hatt Vågsøys skoleinspektør, Anfinn Kragset, som lærer i Ålesund, og ble lokket til Måløy med jobb som formingslærer på nye Vågsøy ungdomsskole, som skulle tas i bruk samme høst. Anne-Marie, derimot, hadde søkt på en lærerjobb ved barneskolen Skram i Måløy.

– Da jeg traff Kragset sa han raskt: «Du skal være på ungdomsskolen. Det er der vi har bruk for deg».

– Mange av lærerne var nytilflyttede og nyutdannede som oss. Vi hadde ingen erfaring fra en ungdomsskole og måtte stake opp veien selv. Vi lente oss på hverandre og hadde et fantastisk god fellesskap, forklarer Anne-Marie.

Fikk kjøpe det meste

Den ferske niårige skolen møtte motbør blant enkelte i Vågsøy, og da realskolen få år etter ble avviklet økte presset på lærerne ved den nye ungdomsskolen. Et press som førte kollegiet nærmere hverandre.

– Mange følte de mistet noe da realskolen forsvant, så vi tenkte da at «nå må vi vise hva vi kan!», forteller Anne-Marie.

Da Vågsøy ungdomsskole sto klar høsten 1965 etter en to år lang byggeperiode var skolen kommunens stolthet. 6,5 millioner kroner (64,5 millioner i 2015-kroner) måtte kommunen ut med for skolen som genererte interesse langt utenfor de ferske kommunegrensene.

– Vi hadde mye besøk fra Ålesund i starten. De ville se hvordan vi hadde rigget oss til i Måløy, men det eneste vi ville vise dem var skolen, ler Anne-Marie. På formingsavdelingen ble det ikke spart på noe.

– Skolen var fantastisk. Vi hadde spesialrom for det ene og det andre, og utstyrsmessig fikk vi omtrent det vi pekte på, forteller Arnfinn.

«Enveiskjøring»

Rundt 400 elever i åpningsåret ble på det meste til 522 elever på skolen, hvor det i dag går rundt 220 elever. Det høye elevtallet satte sitt preg på hverdagen til både lærere og elever.

– Korridorene er smale og (Harald) Kvangersnes hadde laget «enveiskjøring» slik at det var regler for hvor man kunne komme inn og gå ut av skolen. I tillegg var det klare regler for hvor skolesekkene kunne settes, forklarer Anne-Marie.

– Det var mye løping, ja, ler Arnfinn.

– Vi tenkte ikke så mye over det akkurat da. Vi var unge og veldig entusiastiske og hadde jo ikke prøvd noe annet, legger Anne-Marie til.

Til våren er det elleve år siden Arnfinn og Anne-Marie ble pensjonister etter 40 år med Vågsøy ungdomsskole som arbeidsplass. Fra stuevinduet i Gate 7 i Måløy ser de to ned på skolen som nå tømmes for elever og neste måned skal rives til fordel for et nybygg. En planløsning som ikke stetter dagens krav og tiår med manglende vedlikehold gjorde til slutt at politikerne fant skolen ubrukelig.

Skryter av kommunen

I oppstarten hadde skolen to vaktmestere dedikert til skolen. I dag har en vaktmester ansvaret for flere bygg, og de siste par tiårene har knapt en eneste krone blitt brukt på bygget, om man ser bort ifra det som har vært helt nødvendig.

– For 20 år siden hadde vi et uhell på tresløyden hvor en vindusrute brast. Jeg var raskt borte og fikk teipet den. Hver gang vi hadde besøk av rektor og tillitsvalgt så noterte de at «denne må byttes øyeblikkelig». Den står der derimot brast ennå, sier Arnfinn.

Anne-Marie ble etterhvert inspektør og til slutt rektor ved skolen. Hun merket en stor endring i bruken av penger på skolebygget da ansvaret for vedlikehold og renhold av Vågsøy-skolene ble flyttet fra skoleadministrasjonen selv og over på kommunen.

– Da ble det brukt mindre penger enn noen gang. Vi gikk rundt og viste hva som måtte gjøres noe med, men det var aldri penger til noe og frustrasjonen var stor.

Fortjener en ny skole

På tross av slittasjen har skolens elever og lærere likevel klart å holde oppe kvaliteten på skoletilbudet. Og Arnfinn og Anne-Marie er glade for at lærere og elever nå belønnes med en splitter ny skole.

– Elevene fortjener en ny skole og det er kjempeflott at kommunen satser. Det viser at de ser hvor viktig skole er. Det at man har skikkelige omgivelser inspirerer til læring, sier Anne-Marie.

Både hun og Arnfinn er glade for at skolen ikke flyttes ut av Måløy, og er også enige i valget om å bygge et nytt bygg i stedet for å rehabilitere skolen.

– Da det ble snakk om riving tenkte jeg umiddelbart på de flotte gulvene, gelenderne og trappene i marmor. Men etterhvert så innså jeg at det var som (Johan) Kvistad skrev i sitt dikt. Det var en skole for vår tid. Nå er det en ny tid og den fortjener nye løsninger, sier Anne-Marie, som sammen med Arnfinn fra toppen av Måløy gleder seg til å følge byggeprosessen som nå er like rundt hjørnet.