- For å nå målet om varig reduksjon i antall omkomne i brann, må vi fortsette å utvikle tekniske og organisatoriske løsninger som bidrar til økt sikkerhet for de mest risikoutsatte gruppene, sier adm. direktør Rolf Søtorp i Norsk brannvernforening.

40 personer omkom i branner her i landet i fjor. Selv om tallet var enda lavere i 2015 (35), er resultatet for 2016 langt bedre enn i et «normalår». Den siste tiårsperioden har det i snitt omkommet 56 personer hvert år.

- Det er gledelig å registrere at dødsbrannstatistikken har hatt en tydelig nedadgående kurve de to siste årene. Dette bør virke motiverende for alle som driver med brannforebyggende arbeid, sier administrerende direktør Rolf Søtorp i Norsk brannvernforening.

Brannvernforeningens nytilsatte leder er nøktern optimist. Han påpeker at to år med færre omkomne ikke nødvendigvis betyr at dødsbrannstatistikken har fått en varig knekk.

- Selv om brannvernmiljøet her i landet gjør mye riktig, kan vi ikke lene oss på to år med god statistikk. For å nå målet om en varig reduksjon i antall omkomne i brann, må vi fortsette å utvikle tekniske og organisatoriske løsninger som bidrar til økt sikkerhet for de mest risikoutsatte gruppene, understreker Søtorp.

Ifølge tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er det eldre og pleietrengende, personer med nedsatt funksjonsevne og rusmisbrukere som tilhører de mest utsatte gruppene. 75 prosent av de som omkommer i brann tilhører disse gruppene. Personer over 70 år har fire til fem ganger høyere risiko for å omkomme i brann sammenlignet med resten av befolkningen.

- Eldre personer har lenge vært overrepresentert på dødsbrannstatistikken. Hvis vi ikke finner effektive mottrekk som endrer dette risikobildet, er det fare for at tallet på omkomne i brann vil øke igjen i takt med den varslede eldrebølgen, sier Søtorp.

I tråd med anbefalinger i NOU-rapporten «Trygg hjemme» fra 2012 har en rekke kommuner etablert samarbeid på tvers av etatsgrenser for å forebygge brann hos risikoutsatte grupper. Gjennom et samarbeid mellom hjemmetjeneste og brannvesen får kommunene kartlagt hvem som er spesielt utsatt for risiko, og hva den enkelte trenger av brannforebyggende tiltak i egen bolig.

- Kommuner som har innført denne samarbeidsmodellen, har høstet gode erfaringer. Mye tyder på at dette er veien å gå for å bedre brannsikkerheten til utsatte grupper. Det vil igjen gi færre omkomne i brann, både på kort og lang sikt, fremholder Søtorp.