– Da jeg fikk e-posten fra Elisabeth (Elliott, styreleder i Nordfjord Havn) var det som en åpenbaring, smiler styreleder Kåre Furnes i Fiskerimuseet.

– Måløy er tuftet på fiskeri og det er en ekstremt viktig del av vår historie som vi til nå ikke har klart å ta vare på. (...) Vi vil se om vi kan være med på å få realisert Fiskerimuseet, sier Elisabeth Elliott. Det er inntekter fra ny aktivitet i form av offshorebåter i opplag som gjorde at havneselskapet tok initiativet. Styret har bestemt at «netto inntekter fra offshorebåter i opplag skal avsettes på et eget fond. Midlene skal benyttes til tiltak i den kommunen som har hatt den aktuelle aktiviteten».

De to offshorefartøyene som ligger i opplag i Måløy sikrer Nordfjord Havn nærmere 700.000 kroner årlig. Nå øremerkes pengene tiltak i Vågsøy kommune.

Det siste halvåret har det ligget to offshorebåter i opplag på IC-terminalen i Måløy. Inntektene fra disse, og eventuelt flere fartøy, skal gå til tiltak i Vågsøy.

– For de to båtene dreier det seg om oppunder 700.000 kroner i året, sier havnedirektør Kjell Fagna.

Politikerne vil bidra

Det første prosjektet styret plukket ut er altså Fiskerimuseet. I dag er museet lokalisert i et mindre glassbygg på lekteren på Torget. Planen nå er å ta i bruk en større del av lekteren.

– Et alternativ er å bygge et overbygg på hele arealet på toppen av lekteren. I tillegg har vi et rom på 300 kvadratmeter nede som de kan bruke, forklarer Kjell Fagna.

Prosjektet er helt ferskt og detaljplaner og budsjett ligger ennå ikke på bordet. Partene går nå i dialog med kommunen om planleggingen av en utbygging, og håpet er at både kommunen og næringslivet bidrar til å sikre resten av pengene senteret trenger.

– Det er et politisk flertall i kommunen for å ta opp igjen spørsmålet om å bidra økonomisk til Fiskerimuseet, sier Elisabeth Elliott, som sitter i kommunestyret for Høyre. Det bekrefter også Frode Kupen (Ap). Høyre og Ap har sammen flertall i kommunestyret.

– Håpet er et at man til sommersesongen 2018 kan ønske velkommen til et nytt fiskerimuseeum, sier Elliott.

Sentrumssatsing

– Fra dag 1 har vi hatt tanker om å lage noe unikt og lekteren og området rundt er akkurat det, sier Kåre Furnes. Han og resten av styret var høyt oppe da Fiskerimuseet fikk beskjed om at både Nordfjord Havn og et politisk flertall vil bidra til en utbygging på lekteren.

– Dette vil være lettere å få til når alle drar i samme retning.

En utvidelse av Fiskerimuseet på lekteren er en av flere satsinger som nå er under planlegging rundt Torget i Måløy. Arkiv

Håpet er nå at både fiskerimuseet og Måløyraidsenteret hundre meter unna skal kunne åpne dørene neste sommer. Med en fersk gjestehavn/bobilparkering like ved, planene om en overbygd handlegate ved Brunsvik/Lefdal og ikke minst de storslåtte planene for sentrumsfyllinga kan Fiskerimuseet være en del av et større løft for sentrum hvor også satsinger på næringseiendommer som det gamle DNB-bygget har vært med på å løfte bybildet.

Nå skal Kåre Furnes ut til de lokale bedriftene i håp om at de vil være med på satsingen.

– Sist hadde bedrifter i nærmiljøet skrevet under på at de ville bidra med totalt 1,5-2 millioner kroner til Fiskerimuseet. Noen av dem som ja til betydelige bidrag den gang sa senest i høst at tilbudet står ved lag.

Flytter hurtigbåtanløp?

I tillegg til Norled sin rute mellom Selje og Bergen, har Kystvegekspressen (Måløy-Florø) og Øyglimt (Måløy-Silda) i dag anløp på lekteren i Måløy.

– I første omgang ser vi for oss at Fiskerimuseet kan kombineres med at hurtigbåten kommer inn. Men i forbindelse med Stad skipstunnel vil det nok komme en hurtigbåtstrategi, så da må vi kanskje tenke nytt, sier Elisabeth Elliott.

Hun forklarer at man på sikt ser for seg et hurtigbåtstopp som ligger et annet sted enn på Torget midt i Måløy sentrum.

– Det er gitt uttrykk for at man ønsker at hurtigbåtene skal slippe å slakke ned, svinge inn til lekteren, for så å bakke seg ut. Man ønsker å kjøre i en enda strakere linje langs kysten.

– Det gjør at lekteren vil være uaktuell som hurtigbåtstopp?

– Vi ser nok at vi må legge til rette på en bedre måte for fremtidens hurtigbåter, ja, sier Elisabeth Elliott.