– Det er mange som ikke vil innrømme overfor omverdenen at de har en hørselsutfordring. Det kan være flaut. Det er for eksempel mye flauere å gå med høreapparat enn med briller. Høreapparat er liksom tabu, sier Smelror, som peker på at omgivelsenes ansvar for å inkludere da er desto større.

Resultatet av tabuet rundt hørselshemming er nemlig at faren for å falle utenfor og for å isolere seg øker kraftig.

– Mange holder seg hjemme heller enn å snakke feil og spørre opp igjen. Eldre som ikke klarer å bruke høreapparat, bare fordi knappene er så små, blir gjerne oppfattet som demente. Og når man ikke hører, og ikke snakker, da glemmer man etter hvert ordene, sier Smelror, som forteller at man som hørselshemmet lett blir ensom i et bråkete rom.

Ikke bare eldre

Det er ikke bare eldre som lever med hørselshemming. Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) anslår at det i 2020 vil være rundt 1 million hørselshemmede i Norge, og både lokalt og nasjonalt ser en at flere av disse også er yngre mennesker.

– Når en er blitt 90, da er det på en måte helt greit. En har jo blitt så gammel, klart en hører dårlig. Men tenk på alle de unge som lever med hørselshemming. Tenk så viktig det er for dem at vi normaliserer dette og gjør høreapparat til noe naturlig, sier Smelror.

– Så omgivelsene må faktisk skjerpe seg når de er sammen med hørselshemmede, si ting igjen, forklare, skru ned bakgrunnsstøyen og passe på å inkludere. Og det offentlige må legge til rette for teleslynge og hjelpemidler i kirker, kulturhus, bibliotek og andre offentlige bygg, så alle kan være med.

Likepersoner

I HLF Vågsøy jobber fire frivillige som «likepersoner», det vil si personer som selv har hørselshemming eller lever tett på noen med hørselshemming. Disse fire informerer, rådgir og hjelper andre i samme situasjon.

HLF Vågsøy arrangerer jevnlige møter, tilbyr hjelp til rensing og vaske av høreapparat, de hjelper til med å bytte slanger og batterier i apparatene og de er en plass hørselshemmede eller folk som mistenker at de begynner å få nedsatt hørsel kan henvende seg for hjelp, støtte og informasjon.

– Vi trenger flere i styret, så om det er noen som kunne tenke seg å drive med dette er det bare å ta kontakt, sier Smelror, som poengterer at alt er på frivillig basis.

På møtene ser også Smelror veldig tydelig at det er de eldre som møter opp. Hun skulle gjerne kommet i kontakt med de yngre som hun vet finnes.

– Vi ser at de yngre uteblir fra møtene, og tar heller ikke kontakt. Men vi tror at vi kan bidra med informasjon og gode tips til ungdom også!

Forebygging

HLF Vågsøy jobber også for å forebygge hørselsproblemer. Blant annet deler de ut ørepropper på konserter og ulike arrangement med høy lyd.

– For eksempel under MOT-konsertene og på Måløydagene gjør vi dette, sier Smelror, som peker på at forskning viser at hørselsproblemene for dagens unge kommer til å øke.

– Så barn og unge, og foreldrene deres, må passe litt på?

– Ja, vi skal selvfølgelig ikke la være å høre. Men være litt forsiktigere, dempe lyden noe, sier Smelror, som blant annet peker på at hørselsskaden tinnitus er permanent.

– Man får aldri hørselen tilbake. Det er en skade for livet.

– Det er en tilvenning

Reidun Merete Måen er audiograf i 50 prosent stilling ved Nordfjord sjukehus i tillegg til at hun driver firmaet Godt å høre i Volda.

Ved Nordfjord sjukehus tilbyr hun tilpassing av nye høreapparat, hjelpemidler for tinnitus, service og justering av alle typer høreapparat og avstøpning av ørepropper.

– De aller fleste hørselshemminger kommer av tre ting; alderdomsslitasje, støyskader eller skader i det indre øret og/eller hørselsnerver. Da får folk problemer med å oppfatte talelyder, og med bare litt støy i bakgrunnen blir det ekstra vanskelig, sier hun.

Høreapparat er en tilvenning.

– Det kan være krevende. Det viktigste er at brukeren har egen motivasjon for rehabilitering, sier Måen, og peker i tillegg på at nærpersoner må delta i prosessen, at det er viktig å bruke apparatet hver dag, at nye og gamle lyder må læres på nytt, og at en nok må prøve mange høreapparat.

– En må forvente at det vil ta tid å bli vant til lyden i høreapparatet. Den skal bli «normallyden din» I tillegg tror mange at de skal høre perfekt. Men en kan ikke sammenligne med før da en hadde god hørsel. Det kan apparatet aldri hjelpe med.

Ti gode råd

Audiograf Reidun Merete Måen kommer med tips til hvordan man skaper god kommunikasjon i selskap med hørselshemmede:

Snakk aldri med ryggen til den hørselshemmede.

Snakk direkte, få øyekontakt, unngå for stor avstand.

Bruk normal styrke på stemmen.

Snakk tydelig og langsomt, ikke dekk til munnen når du snakker (fjern gjerne skjegg og bart).

Omformuler om du må gjenta setningen. Om det er mange plosiver, eller lukkelyder, f.eks s-er og f-er, se om du kan si det med andre ord.

Ta på den du snakker med for å sikre deg oppmerksomheten til vedkommende.

God belysning gjør det lettere å oppfatte mimikk.

Gi ledetråder i samtale med mange (f.eks fortelle når en bytter tema i samtalen).

Om det blir latter, kan det være behov for å oppsummere spøken for den som er hørselshemmet (selv om det noen ganger kan ødelegge hele poenget)

Unngå unødig bakgrunnsstøy (slå av radio, tv og lignende).