– Vi vil starte den nye kommunen med den strukturen som er i kommunene i dag. Det gjelder også på Bryggja. Vi kommer ikke til å bruke de neste to årene på å lage en ny driftsstruktur på skoler, barnehager og institusjoner, sier Eid-ordfører Alfred Bjørlo (V).

Sverre Solibakke, som er en del av arbeidsgruppa i bygdeutviklingslaget på Bryggja som jobber for en grensejustering, mener garantien de har fått fra Eid og Selje er troverdig.

– Ja, det som er sagt er at vi skal tre inn i intensjonsavtalen som er framforhandlet fram av Selje og Eid. At skolen videreføres er ikke noe ordførerne bare kan «si over bordet», så når de gjør det så regner jeg med at de har støtte for det i kommunestyrene.

– Høyre spiller på skolen, men for arbeidsgruppa er det totaliteten som avgjør hvilken kommune man ønsker å tilhøre, sier Solibakke.

Solveig Midtbø i den samme arbeidsgruppa mener Høyre kommer vel sent på banen.

– Jeg tenker at det er rimelig sent å komme med denne typen utspill. Det har vært kjent siden januar at vi jobbet med dette (grensejustering). Det kan være mange årsaker til at utspillet kommer nå, men det skjer i alle fall samtidig med en innbyggerundersøkelse. Så vet vi at det tidligere er gjort avtaler, som bygda har stolt på, og som man i ettertid har valgt å se bort ifra, sier Midtbø.

Norstat sin innbyggerundersøkelse på Bryggja ble avsluttet sist uke. Resultatet blir kjent etter 25. august.

– Vi kan selvsagt ikke spå resultatet av undersøkelsen, men de vi har vært i kontakt med er iallfall fortsatt positive til det vi jobber med. Flere er sikrere i dag enn hva de var i januar, sier Midtbø, som viser til da drøyt 200 personer signerte på at de støttet en grensejustering for Bryggja.

Tilhørighet

Midtbø viser videre til arbeidsgruppas besøk i formannskapet i Vågsøy 2. februar.

– Vi har møtt Vågsøy kommune, men det ga oss ikke noe grunnlag for å justere standpunktet vårt. Om vi skal jobbe i en annen retning så må bygda gi oss et annet mandat.

– Hva kunne Vågsøy kommune ha gjort annerledes for å få dere til å endre mening?

– Det måtte i tilfelle være at vi ble tatt imot på en annen måte da spørsmålet kom opp og vi ble invitert til formannskapsmøtet. Hadde vi kunne gått tilbake til bygda og sagt at «dette har vi fått ...» og «hva gjør vi nå?», så kunne utfallet ha blitt annerledes, sier Midtbø, som mener at med en sentral plassering i Stad så ligger forholdene bedre til rette for en positiv utvikling på Bryggja.

Selv om arbeidsgruppa understreker at det ikke er skolenedleggelsen på Bryggja alene som motiverer dem til en grensejustering, er det dette som nå preger den politiske dragkampen om bygda mellom Vågsøy og Eid-Selje.

Førstnevntes største parti, Høyre, åpner som nevnt for å droppe nedleggingsplanene de sikret flertall for før jul, mens Eid-ordføreren mener deres historikk gir bryggjaværingene grunn for å tro på at grendaskolen står trygt også etter at Stad kommune er opprettet.

– Vi har i alle fall en tradisjon for å ha en desentralisert skolestruktur i Eid. Vi har hatt den samme skolestrukturen i 50 år. Den eneste endringen er at skolen i Kjølsdalen nå er privat, sier Bjørlo, som viser til at det kun er syv-åtte minutter kjøretid mellom Eid-skolene.

– Kan dere gi bryggjaværingene nærmere kommunale tjenester i Stad kommune enn det de vil få i Kinn kommune?

– Jeg er i alle fall trygg på at vi kan gi de fullgode kommunale tjenester og at Stad kommune vil være en god løsning for Bryggja. Nærhet er et viktig prinsipp og i Stad kommune vil ingen avgjørelser bli tatt lenger enn 30 minutt unna Bryggja. I Kinn vil i alle fall halvparten av avgjørelsene bli tatt i Florø – to timer unna, sier Alfred Bjørlo.

Iselin Endal i arbeidsgruppa i utviklingslaget mener det hele koker ned til tilhørighet.

– De fleste ønsker å tilhøre den kommunen som de har mest tilhørighet til. For Bryggjas del så er det Stad. Vi har ikke noe tilhørighet til Kinn.