Helt siden Per Erik Tennebø var 7 år gammel har norsk helsevesen prøvd å finne ut av hva som feiler ham. Det var ikke før i år at tyske leger kunne gi 24-åringen et svar på det 17 år lange sykdomsmysteriet. Måløy-gutten ønsker nå at kronisk borreliose blir tatt mer på alvor i Norge.

– Det føles som en kniv skjærer seg gjennom hodet, og det prikker i armer og bein. Kroppen føles som om den tilhører en 90-åring, og smertene er ustoppelige.

Fra januar til april i år var dette hverdagen for 24 år gamle Per Erik Tennebø. I fire måneder lå Måløy-gutten i et mørkt rom med en ispose på hodet. Da smertene gikk over, bestemte han seg for å illustrere smertehelvetet sitt med en tegning.

– Jeg var så dårlig at jeg ville ta mitt eget liv, sier Per Erik.

Ingenting hjalp mot smertene som boret seg gjennom kroppen til 24-åringen.

Selv lyden av en terning som trillet under et Yatzy-spill var nok til at han måtte gå tilbake til mørket. Siden han var en liten gutt har Per Erik levd med et sykdomsmysterium ingen kunne forklare. Han har en nær endeløs historie med sykehusbesøk, men norske leger fant aldri ut av hva som feilet ham.

Det skulle ta to tredjedeler av Per Eriks unge liv før tyske leger til slutt fant svaret på sykdommen, og at han i alle disse årene har lidd av kronisk borreliose. Det hele starta under en tur til familiehytta på Hennøy i 1998, der Per Erik ble bitt av en flått.

Et halvt år senere begynte han å skjele, og ble sendt til Haukeland med mistanke om hjernesvulst. Etter mange undersøkelser ble svaret at han muligens hadde fått Borrelia. Etter en ti dagers lang kur med penicillin ble behandlingen for infeksjonen avsluttet. I de 17 årene som har gått etter flåttbittet har Per Erik vært plaget med store smerter, angst, depresjon og synsproblemer. Han har også hatt perioder der symptomene har gått vekk, men de har alltid kommet tilbake.

Senest i fjor høst fikk han et tilbakefall. Etter mye research spekulerte han selv i om det kunne være borreliainfeksjonen som hang i ham ennå.

I januar fikk han dette bekreftet under et legebesøk i Tyskland. Derfra fikk han nye medisiner, og behandlingen var smertefull.

Men det viste seg imidlertid at det fire måneders lange smertehelvetet var nødvendig. Det var i denne perioden Per Erik ved hjelp av medisiner skulle komme seg på bedringens vei.

– Jeg føler meg mye bedre i dag. Det som ikke dreper deg, det gjør deg jaggu sterkere, avslutter 24-åringen optimistisk.

Les hele den sterke historien om Per Erik i e-avisen eller papiravisen fredag 21. august.