Færre og færre medlemmer gjør at Skram og Raudeberg skoles musikkorps frykter for fremtiden. De etterlyser mer støtte fra kommunen.

– Dette er vårt rop om hjelp, sier Torill Haugen og Randi Kongsvik, i Skram skoles musikkorps og Raudeberg skulemusikk.

Korpset, med musikanter fra både Måløy og Raudeberg, består nå av bare 15 musikanter. Helst skulle de vært ti flere. For ikke mange årene så slo de to korpsene seg sammen fordi de begge var så få. Nå sliter de altså. Foreløpig har de heller ingen dirigent.

17. mai uten korps?

– Idretten får veldig mye oppmerksomhet. Det er selvsagt positivt med idrett og det å være aktiv, men hva er en bygd uten korps? Vil vi ha en 17. mai uten korpset marsjerende, spør Torill Haugen.

Haugen og Kongsvik mener kommunen vier mye oppmerksomhet til idretten. Selv om de er positive til aktiviteter og tilbud, føler de at korpsene ofte havner i glemmeboken.

Etter en periode med dårlig rekruttering er det kommet så langt at de er redde for korpsenes fremtid.

– Rekrutteringen er en utfordring. Det er en uskreven regel at onsdag er skolemusikkens dag, men nå er også det blitt vanskelig, sier de med et sukk.

Begge mener det burde være plass til både korps og idrett.

– Korpset tar én dag i uken, idretten tar seks. Det må være rom for begge, mener de.

– Døren er alltid åpen

Haugen og Kongsvik frykter ringvirkningene dårlig rekruttering vil gi.

– Om en skal ha en god kultur for musikk i kommunen, må en få rekruttert dirigenter. Og det ene følger det andre – dersom en ikke har barnekorpsene, blir det vanskeligere å rekruttere til voksenkorps og fremtidige dirigenter, sier de.

Begge ønsker å avskrive myten om et stort dugnadsarbeid som korpsforeldre.

– Mange tror at korps tar opp ekstremt mye tid. Det er snakk om et par kaker og en øvingshelg i året, understreker de.Nå håper de at flere unge ønsker å spille i korps fremover.

– Det er mange fordeler med å spille et musikkinstrument. Du får et avsluttende fag på ungdomsskolen i musikk, og det er en hobby du kan ha resten av livet, sier Kongsvik.

– Og til de som har gitt seg – døren vår står alltid åpen. Vi trenger alle, legger Haugen til.

Diskuter gjerne saken under. Les mer i papirutgaven onsdag 3. september.