Det bekrefter utvalget gjennom følgende vedtak, som de fattet i sitt møte på rådhuset tirsdag formiddag:

«Kommunedelplan for oppvekst - struktur - blir vidareført med 5 barneskular.Ny planperiode blir 2017-2029. Det skal snarast utarbeidast ein rehabiliteringsplan for Skram skole. Viser her til tidllegare løyving, stor kr. 800.000.Endeleg økonomisk ramme i Prosjekt 2064 - Rehabilitering Skram skole - skal leggast fram som eiga sak og innarbeidast i Økonomimelding I 2018.»

Forslaget ble skrevet av leder i utvalget, Olav Horn (Sp), og fikk støtte fra Ronny Mobakken (Frp), Malene Lunde Sætren (TVL) og Dag Almenning (KrF).

Flere i kvartetten uttrykte skepsis til å flytte flere elever inn i Skavøypoll skule og Skram skole. På Skavøypoll skule mener kommuneledelsen det vil være behov for 12 klasserom etter sammenslåingen med Bryggja. De klasserommene har man på skolen, men da må man også bruke klasserommet som SFO i dag disponerer. Å bygge om spesialrommene til klasserom, slik enkelte ved skolen har fryktet, er ikke aktuelt, presiserer kommuneledelsen.

– Skavøypoll skule vil være presset på plass både for barn og ansatte, spesielt de første årene etter sammenslåingen, erkjente kommunalsjef Ellen Jåvold i dagens møte i oppvekst- og kulturutvalget.

Kommuneledelsen presiserer imidlertid at det vil bli stadig bedre plass ved en slik sammenslått skole. Elevtallet ved Skavøypoll/Bryggja skule er ventet å falle fra 199 elever i 2018/19 til 169 elever i 2022/23.

Leder i oppvekst- og kulturutvalget, Olav Horn (Sp), er likevel ikke overbevist:

– Det er ikke synliggjort godt nok at Skavøypoll skule på en god måte kan ta imot elevene fra Bryggja, mener Horn.

– Det er ingen rom for utvikling om man går for tre skoler og presser folk inn i byggene, sa medlem Malene Lunde Sætren (TVL) som spesielt frykter for mulighetene til å gi spesialundervisning ved skolen.

Heller ikke Dag Almenning (KrF) mener det er noen god løsning å flytte Bryggja-elevene til Skavøypoll. Han viser spesielt til utfordringene bryggjaværinger som ikke jobber i den ytre delen av kommunen vil få ved henting av barn på SFO.

– Dette vil være å avskrive SFO-ordningen for Bryggja-elevene, mener Almenning.

Skram skole

De samme medlemmene i utvalget var kritiske til flyttingen av elevene fra Holvik til Skram skole. Behovet for å oppgradere Måløy-skolen er åpenbart og Olav Horn etterlyser en oversikt over investeringsbehovet ved Skram med og uten elevene fra Holvik. Det er satt av drøyt 25 millioner kroner til en oppgradering av Skram, men kommuneledelsen mener behovet er det dobbelte – uavhengig av om Holvik-elevene skal inn i skolen.

– At noe må gjøres på Skram er alle enige om og vi må komme i gang snarest mulig slik at vi får et skikkelig læringsmiljø der oppe, sa Horn, som er klar på at man ikke har tid til å oppgradere Skram skole innen Holvik-elevene flytter inn fra høsten 2018.

Dag Almenning fulgte opp:

– Jeg ser ikke at vi har mulighet til å ta imot flere elever på Skram slik situasjonen er der nå. (...) Elevene må bort fra gamlebygget når det skal rehabiliteres.

Den økte trafikken på fylkesveien mellom Holvik og Måløy ble også nevnt i diskusjonene om flytting av Holvik-elevene til Måløy og Skramsmarka barnehage til Holvik.

– Det er klart at den veien er et fylkeskommunalt ansvar, men det er vi som må ta konsekvensene av den ikke er god nok. (...) Vi møter oss selv i døra om vi gjennomføre disse flyttingene, mener Olav Horn.

Fellesskole

I tillegg til alternativene med tre og fem skoler, har kommuneledelsen utredet mulighetene for å samle barneskoleelevene på én barneskole. Aktuelle tomter i Sæterneset i Måløy og på Tennebø er nevnt.

Selv om Malene Lunde Sætren (TVL) i avstemningen støttet en struktur med fem skoler var hun blant utvalgsmedlemmene som talte varmest for en slik løsning.

– Tenk på ringvirkningene man kunne ha fått ved å bygge en ny stor og attraktiv skole. Det vil være en attraktiv arbeidsplass og en slik skole kan i seg selv føre til tilflytting, som igjen fører til at vi får flere barn i barnehagene. En må tenke større enn selve skolebygningene og det er bevist at skolemiljøet er bedre på de store skolene enn i de små, sa Lunde Sætren.

– Om det er snakk om én skole så er min personlige mening at den burde ha lagt der elevgrunnlaget er størst. Det vil si i Måløy, men der er det det ikke en godt egnet tomt, mener Dag Almenning (KrF).

Ved Skavøypoll skule har både foreldrene (FAU) og lærerne (Klubben) gjort det klart at en felles barneskole er deres førstevalg.

– At Skavøypoll går for én skole tror jeg er farget av at de tror at den skal ligge på Tennebø, sa Dag Almenning i tirsdagens møte.

Almenning presiserte at KrF har gått til valg på å ikke legge ned noen av barneskolene og mener også tidspunktet for å gjøre en strukturendring er feil.

– Vi er i full fart på vei inn i en ny storkommune og det bør være ro om strukturen i Vågsøy til vi har kommet inn i den nye kommunen. Da får man en blanding av politikere (fra Vågsøy og Flora) og det bør legges opp til en politikk som er lik i begge delene av den nye storkommunen.

Flora kommune har som kjent tre skoler med færre enn 20 elever, mens det i Vågsøy kommune er politisk flertall for å legge ned to skoler med mer enn 40 elever.

– Vanskelig

Vågsøy-rådmann Knut Ove Leite benyttet tirsdagens utvalgmøte til å gjenta oppfordringen om å endre skolestrukturen.

– Kommunestyret har vedtatt en økonomiplan hvor man legger ned to skoler. Det er ikke av ønske, men av nød. Vi bruker 14-15 millioner kronermer  på skole enn det Eid kommune gjør hvert år og de leverer også marginalt bedre skoleresultater, sa Leite.

Med «eldrebølgen» viser han til betydelige behov for investeringer i eldreomsorg de neste årene.

– En kommer ikke bort fra at man er nødt å gjøre noe og man kan ikke si at alt kan fortsette som før.

Daniel Gangeskar (V) var den eneste av medlemmene som tirsdag støttet rådmannen sitt forslag som innebærer en nedleggelse av skolene i Holvik og på Bryggja fra høsten 2018.

– Dette er vanskelig for det berører alle generasjoner på en eller annen måte. Det var ikke på grunn av manglende vilje at jeg stemte for at man skulle utrede å legge ned to barneskoler, men som rådmannen har påpekt så kommer det også en dag i morgen. Vi har en god økonomistyring nå, men vi trenger også en økonomi å styre i fremtiden, sa Gangeskar.

Med prognosen om færre elever i Vågsøy-skolen er han ikke interessert i å bruke de 350 millioner kronene man anslår en ny storskole vil koste. Han er mer interessert i å bruke pengene på å oppgradere Skram, Skavøypoll og Raudeberg skular.

Høyre (Linda Vika) og Arbeiderpartiet (Therese Gjerde) sine representanter hadde forfall til møtet.

Formannskapet får saken på bordet torsdag, mens kommunestyret tar den endelig avgjørelsen 9. november.