Båtbygg fullfører nå oppgraderingen av et forskningsskip, og sist uke ankom det andre av tre skip som inngår i regjeringens tiltakspakke for å øke aktiviteten i verftsbransjen.

– Tiltakspakken har i aller høyeste grad vært et veldig positivt bidrag for oss og våre leverandører, sier salgs- og prosjektansvarlig Kenneth Sekkingstad.

For å øke sysselsettingen på Vestlandet, bevilget Regjeringen 120 millioner kroner til vedlikehold og oppgradering av forskningsfartøy i 2016.

– Vi fikk to av totalt tre kontrakter, forklarer Sekkingstad.

Ombygging: Båtbygg-arbeiderne er i gang med å tømme forskningsskipet Johan Hjort (t.v.) for utstyr før de starter på en storstilt oppgradering av fartøyet. Ved siden av ligger forskningsskipet Kristine Bonnevie som forlater Båtbygg i disse dager etter å ha lagt ved verftet siden juni.

Mens Westcon i Florø fikk jobben med å oppgradere fartøyet G.O. Sars, vant Båtbygg kontraktene for Dr. Fridtjof Nansen og Johan Hjort. Arbeidet med førstnevnte, som nå er omdøpt til Kristine Bonnevie, blir fullført i disse dager.

– I utgangspunktet var dette en jobb som skulle vare fra begynnelsen av juni og ut august. Men omfanget av jobben har blitt en god del større, forklarer Kenneth Sekkingstad. Forskningsskipet har operert i Vest-Afrika i over tjue år, og omfattende rustskader gjorde at det har vært behov for mer stålarbeid enn først anslått.

– En båt som har gått i Afrika i så lang tid har litt andre korrosjonsproblemer enn båter som går i for eksempel Nordsjøen, sier Sekkingstad, som forklarer at de i tillegg til stålarbeidet har installert posisjoneringsutstyr, kran, vinsjer og mobbåt på fartøyet i løpet av de drøye fem månedene.

– Skipet flyttes fra Vest-Afrika til nordligere strøk og det er nå forberedt for arktiske forhold og litt andre operasjoner.Samtidig med at Båtbygg var i ferd med å fullføre jobben med Kristine Bonnevie, ankom Johan Hjort verftshallen. Fredag var man i full gang med å tømme skipet for utstyr.

– I omsetning blir Johan Hjort en mye større jobb enn Kristine Bonnevie. Vi skal skifte både hovedmotor, gir og propell, forteller Sekkingstad.

I tillegg til mye stålarbeid er det installert posisjoneringsutstyr, kran, vinsjer og mobbåt på Kristine Bonnevie i løpet av perioden på Båtbygg.

I tillegg skal man blant annet inn med et nytt alarmsystem, ny hjelpemotor, power management system, batterisystem, ny elektrisk tavle, ny vinsj og mobbåt. Leveringstid er satt til 7. mars neste år.

– Utgangspunktet for kontraktene var i størrelsesorden 70 millioner kroner for de to fartøyene. Nå har omfanget økt, slik at verdien blir nok et sted mellom 70–90 millioner kroner, forventer Sekkingstad.

– Det har stort sett vært fullt trøkk i hele år, og uten dyktige og fleksible medarbeidere som har stått på sent og tidlig så hadde det ikke vært mulig å komme i mål med alle de prosjektene vi har gjennomført i løpet av året, avslutter Kenneth Sekkingstad.

Over 130 arbeidere

Båtbygg AS har i dag 49 ansatte, men langt flere er i aksjon på verftet i løpet av en arbeidsdag. Til arbeidet med forsk-ningsfartøyene har lokale selskaper som blant annet Måløy Radioforretning, Isovent, Westblås og Båtbygg-eide Stadt Elektro hatt arbeid.

– Vi ligger på 90–130 arbeidere alt etter hvilket arbeid som pågår. Vi hadde en opptelling da vi holdt på med stålarbeid på Kristine Bonnevie, og da var vi over 130 mann i sving, forteller Kenneth Sekkingstad.

Personalsjef Hans Ole Svarstad i Båtbygg forklarer at de hele tiden er på jakt etter folk med riktig kompetanse.

– Det er et kontinuerlig behov for industrimekanikere, industrirørleggere og motormekanikere, og folk med lokal tilhørighet er å foretrekke, sier Svarstad. Han forklarer at de har to lærlinger på verftet i dag og samarbeider godt med Måløy vidaregåande skule i rekrutteringsarbeidet.

Færre nybygg

GSP Prince (2009) er det siste nybygget som ble levert fra Båtbygg. Siden da har verftet fokusert mest på reparasjons-, ombyggings- og vedlikeholdsoppdrag.

– Vi har ikke slått fra oss nybygg, men utfordringen med nybyggsoppdrag er at de blokkerer en del kapasitet. Vi har faste kunder som forventer å kunne komme hit og bare rygge båten inn i naustet. Skal vi ta på oss nybygg så må det passe inn i drifta vår, sier Kenneth Sekkingstad.

– Vi må kunne ta en jobb nærmest på timen og så bli ferdig med den. Vi kan ikke være avhengig av å måtte gjøre bestillinger på hvert enkelte lite prosjekt. Nybyggingsverft bestiller gjerne inn det de trenger og holder et lite lager.

At større norske verft sikrer seg nybyggskontrakt merkes imidlertid godt også for Båtbygg, som håper at Kystvaktas nye skip blir bygget i Norge.

– Når de store verftene får fylt opp sin kapasitet så blir det også mer arbeid på oss. Vi er et lite til mellomstort verft i norsk målestokk, forklarer Kenneth Sekkingstad.